Jeg sliter med å finne veien videre..

Jeg sliter enormt disse dagene. Jeg har egentlig så mye jeg må gjør, så mye jeg må forbrede meg på, jeg har så mye jeg egentlig må gå over i den mentale sjekk listen. Listen over gjøremål er så lang at det går ikke. Alt jeg klarer å gjøre i løpet av dagen er det jeg for gjort fram til Aisha kommer hjem fra barnehagen. Når hun kommer hjem Så bruker jeg så mye tid med henne for å kompensere for det som foregår her hjemme at jeg legger noen av gjøremålene mine til siden.

Etter jeg har lagt henne så er det ingenting annet jeg vil gjør enn å koble hodet mitt vekk, det er ved å se på noe, koble vekk alt det som foregår rundt meg. Og når kvelden kommer så irritere jeg over meg selv på hvor valgte jeg ikke å gjøre ting ferdig. Jeg er ganske sikker på og vet at enkelte ting trenger jeg å bli ferdig med før svigermoren min kommer, som at jeg har noen innlegg på lur til å poste. Jeg håper jeg for snart den motivasjoen i meg igjen. Jeg føler i den siste uken så har jeg gjort ting men det har blitt mer half ass, og er det noe denne jenta ikke er, så er det half ass. jeg fulfører alle mine gjøremål to the letter.

Jeg tror nok jeg må bare forsette, for jeg har en annelse at hvis ikke jeg presser meg selv så vil jeg ikke finne motivasjonen. Jeg står virkelig på en edge der jeg kan enten vippe på den ene siden eller på den andre siden. Det er to sider som motsier seg selv, ene der jeg dytter meg selv ned et hull der jeg vil slite å kryppe meg ut av, den andre der jeg virkelig viser fram hvem jeg. Dette er ikke en push over jente, dette er ikke en jente som knekkes så lett sammen. I guess only time will show. Den størte motivasjoen jeg har er den lille jenta mi, som har ikke gjort noe annet enn å spre glede rundt seg. Hun for meg til å ta dag for dag, hun viser meg hver dag det er noen her du kjemper for.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits