hits

Fødebagen

Nå som jeg nærmer meg uke 37 så tenkte eg at det er på høy tide å pakke fødebagen min. Eg har lagt ting på side etter hvert som eg har kommet på ting men eg har ikke liksom plassert alt i baggen. Jeg føde jo Aisha i uke 38 så tenker at det er greit å ha en bag klart i gangen. 

For når det skjer så er ikke det første du tenker på å pakke baggen. Med Aisha så hadde eg en klar men det endte jo med at eg hadde glemt et par ting så eg måtte jo sende Umair for å hente ting til meg. Denne gangen tenker eg at han skal slippe akkurat det. Denne gangen går eg bare ut i fra det som eg kommer på eg manglet sist gang, det var jo ikke ille sist gang men det gikk akkurat og denne gangen vil eg heller være på the safe side en angre 

For prinsessen som kommer har eg faktisk pakket klær, teppe og klær som hun skal hjem i. Nå er det jo slik at hun har jo ikke det største behov av ting, men noe må jo hun få. 

Jeg har lagt med et antrekk som eg vil begge søsterens skal ha på seg når de treffes for første gang, så det bilde som blir tatt da er jo mer min del enn deres, eg tror nok det blir bare koselige eg. Anyways eg har faktisk kjøpt et leke til Aisha som hun skal få av søsteren sin, eg håper jo at det blir en måte å inkludere Aisha på. 

 

Personligt til meg så har eg pahkket litt sånn toalettsaker, litt klær og tenker litt på å ta med pcen. For når hun minste er her og hun sover på dagen så er detgreitåha noe å gjøre på. Eg har litt å sitere på macen så tenkte å utnytte den tiden der ( det er hvis eg for den tiden av hun minste da, hehe) 

Fødselangst

Jeg har nettop kommet tilbake fra sykehus etter en kontroll, og mens jeg satt der og ventet på å bli ropt inn så kunne eg høre de andre snakke om angsten rundt fødsel. Jeg kunne høre en av jordmorene si at dette er noe kroppen vet hvordan den skal håndtere og er jo lagd for dette. Dette fikk meg til å tenke på hvordan jeg følte rundt fødsel, jeg vet jo jeg ble veldig glad når jeg fikk den grønne signalen for å føde vanlig og ikke planlagt keisersnitt. 

Jeg kan bare snakke personlig for meg selv men jeg for angst når jeg leser og ser på TV andre sine opplevelser. Eg kjente det på kroppen at eg var mer oppslukt av svangerskapet mitt med Aisha enn det er jeg. Noe har jo med at eg har gått gjennom det før. Men for meg så har det masse med at jeg ikke har valgt å tenke på selve fødselen så mye.

Nå har jeg vært inn og ut av sykehus og har tatt flere prøver denne svangerskapet enn jeg gjor med Aisha og noen av de prøvene kan påvirker babyen min. Jeg kjenner meg så pass godt nok til å si at velger jeg å se inn på alt som kan gå galt før hun er født så vil jeg fore angsten min. Jeg vil bare ende opp med å fore parania min. Jeg vil bare stresse meg i hel, noe som jeg vet er ikke bra for hun i magen min. Jeg for jo ikke gjort noe med det så å gå gal med beskymring er jo ikke verdt å stresse babyen min. Misforstå meg rett den redselen at noe kan gå galt, eller er galt vil altid være der men å aktiv søke etter mer informasjon om hva som kan gå galt kan ikke være sunt i mine øyner.

Selv om fordelen med en planlagt keisersnitt er at du kan gå ungen din ut tidligere enn normalt, så er et kesiernsitt et stort inngrepp på et kropp. Det er vanskeliger for å kroppen til å komme tilbake enn det en vanlig fødsel hadde krevt. Nå snakker jo eg bare om meg selv og ingen andre, eg ble jo kjempe glad for at eg slipper keisersnitt. Går det noe galt så er jo eg allrede på sykehus til at de kan ta inngrepp hvis det trenges. Eg tror når det gjelder en fødsel så er det beste løsning å bare ta det som det kommer. Jeg hadde ingen fast bestemte planer om at eg skulle ta epiudral med AIsha, det ble bare slik at jeg faktisk trengte det. Noe eg kommer sannsynligvis ta i bruk denne gangen og.

IKEA turen

I helgen valgte jeg å trosse smertene mine og kjøpe inn det siste resten som trenges. Jeg har nevnt tidligere at eg har ikke kjøpt all verdens ting til prinsessen min som kommer i og med at jeg har masse igjen fra Aisha. Jeg visste jo jeg kommer til å få mer barn etter Aisha så isteden for å kaste eller gi vekk så valgte jeg å beholde alt og gå gjennom det når tiden var inne for en nye medlem av familien.

 

Anyways nå har jo eg gått gjennom alt av klær, leker, vogn, vippe stol, you name it og eg har gått gjennom det og det viser seg at alt jeg nå trenger er litt bleier og ting til det. Jeg trenger å ordne litt her hjemme men ellers så er alt på plass.  I og med jeg fødte alrede i uke 38 med Aisha så håper jeg at alt er på plass denne uken. Jeg nærmer meg jo allrede uke 36.

Anyways denne IKEA turen ble litt anderledes, jeg klarte faktisk å holde til listen. Eg tror det hadde noe med at eg begynte å få så vondt at eg ville bare inn i bilen igjen. Så da ble listen faktisk vedlikeholdt for det eg tror er førstegang, hehe. Det ble ikke kjøpt noe ekstra batterier, telys eller noe til kjøkken det var liksom inn og kjøpe det som stå på listen og thats it.

Det betydde jo ikke at vi gikk hjem, endte jo opp med å spise ute. Det er kanksje en av de siste gangene med bare Aish, Umair og meg. Jeg kan si en ting det ble en trøtt liten jente meed oss hjem.

Jeg sliter med smerter

Eg har faktisk denne gangen ikke vært aktiv på grunn av dag rytme min har faktisk snudd. Jeg sover ganske mye på dagen og er ganske våken på natten pga smerter og plager. Jeg klarer faktisk ikke å sove på natten, eg er så trøtt om nettene men klarer ikke å sove. Etter Aisha er levert på barnehagen så ender det med at eg sover bare på dagen, eg får en liten pause på dagen av smertene. Eg har faktisk bare gjort det som eg klarer og vært ganske avhengig av Umair og andre i denne tiden. Jeg for liksom bare ta en dag om gangen og må egentlig snart begynne å tenke på å få fødebagen min på plass og et par siste ting her hjemme trenges å komme på plass før hun minste melder sin ankomst. Jeg er tross alt gravid i uke 35+2 nå så det er ikke så lenge til, selv om tiden ikke går fort nok for min del. 

5 ting som plager ved svangerskap

Nå er det slik at en hver svangerskap. Selv om det kan være noen likheter mellom noen svangerskap slik det har vært for min del mellom svangerskap til Aisha og nå. Så er det forskjell mellom denne og Aisha sin svangerskap. Hvordan en svangerskap spiller ut kan en aldri forutse, du blir bare delt ut de kortene du får. Anyways så har det vært likheter mellom begge svangerskapene og tenkte jeg skulle nevne noen av de plagene/ tingene eg savner når eg er gravid.

Den kostante kvalmen gjennom hele svangerskapet. Jeg er den uheldig personen som er kvalmen og spyr helt fram til jeg føder. Det er vel denne plagen som er størt hos meg. Jeg var heldig med Aisha og fikk en pause på 2-3 uker med å kaste opp og være kvalmen i andre trimester men denne gangen virker det som om eg må nesten leve med det de siste ukene

En av tingene jeg savner er å kunne drikke en kopp kaffe om morgenen og bare nyte det. Jeg er veldig glad i kaffe og da mener jeg ikke svart kaffe. Jeg pleide å drikke det ganske mye før jeg ble gravid. Jeg har ikke en tolleranse for kaffe, det ender opp med bare endårlig mage. Koffinen i kaffene har som ofte ingen effekt på meg i denne perioden. Så da er det bare å droppe den rolige morgen kaffe koppen min.

Det å være ufattelig trøtt. Jeg blir så trøtt at jeg føler meg ofte som et barn selv. Jeg har ofte sovnet på dagen og har måtte vente med å sove til Umair er hjemme med Aisha.

Jeg er veldig glad i appelsin jus pleier å drikke det ganske ofte. Så nå som jeg er gravid så klarer jeg å drikke noen form av jus i det hele tatt. Om det er appelsin, eple eller you name it jeg klarer ikke å drikke det i det hele tatt. Så det å kunne drikke et glass med frokost savner jeg veldig.

Frukt er noe jeg er veldig glad i og pleier å spise ganske mye av. Nå som jeg er gravid så er det 90% av frukt jeg ikke klarer å spise. Så det vanskelig for meg rundt jul og påsken nå, for eg er veldig glad i klementiner og klarer faktisk å spise en hele kasse selv. Nå klarer jeg ikke å smake det på uten å måtte springe på bade og kaste opp.

Det er nok mye mer som plager meg i svangerskap og før jeg nevner hver eneste plage så er ikke alle så dominante. Noen plager er lettere å håndtere enn andre. Noen ting savner jeg mer enn andre. Det er vel slik med alle som er gravid. Nå er det ikke slik aat jeg bare klager men det er slik at alle opplever hver svangerskap forskjellige. Noen er virkelig plager andre er ikke.

Det er den størte premien som gjør alt er verdt. Det er den prinsen/prinsessen enn for mot slutten gjør at det sekundet du møtter han/hun glemmer du de plagene den lange 9 måndene du har gått gjennom. Så nå ser jeg bare fram til å møtte prinsessen min i April.

Out for a date

 

Igår har jeg gjort noe som jeg har faktisk ikke gjort før Aisha var født. Idag valgte vi altså meg og Umair å gå ut på en date. Det ble både kino og middag. Når jeg sier at vi har ikke vært ute alene uten Aisha så har vi faktisk ikke gjort det siden hun ble født. Jeg har alltid følt at Aisha og hun som er på vei er bare min Og Umair sitt ansvar. Disse ungene er ikke bare noen du kan dumpe på andre for å passe på dem. Jeg velger å se på det slik at hvis du velger å få barn i verden så bør du kunne passe på dem og. De er ikke noen som du kan dumpe eller ta pause fra.

Middager har nå vi gått ut på med Aisha men kino har jeg faktisk ikke vært på siden jeg var gravid med Aisha så det vil si over 2-3 år siden sist gang. Aisha er nå faktisk så pass gammel nok til å uttrykke det hun vil og ikke vil. Hun trives jo veldig godt hos familien min. Hun måtte faktisk sove der når jeg var innlagt på sykehus. Det var faktisk første gang hun sov hos noen andre enn meg eller Umair. Anyways før dette går av helt tema så kan eg si at eg kunne faktisk se filmen uten noen beskymring i forhold til Aisha. Når vi kom fram til å plukke henne opp så hadde hun allrede sovnet.

Kvinnedagen og kvinner i Islam

Jeg vet jeg er litt for seint ute men i forbindelse med kvinnedagen igår så tenkte jeg skulle fortelle om 4 kvinner jeg ser opp til. Mine rollefigurer er preget av religionen min. De er Khadija Bint Khuwaylid, Fatimah Bint Muhammed, Asiyah Bint Mazaahim og Maryam Bint Imraan.

Khadija Bint Khuwaylid

Khadija var en rik handelskvinne som var ganske etablert kvinne i byen Mecca. Det var faktisk hun som fridde til Profet Muhammed ﷺ når hun var 40 år gammel. Da var hun faktisk 15 år eldre en profeten. Hun levde et vellykket ekteskap med profeten og var den første personen som aksepterte Islam.

Hun gjennom gikk ganske mye med profeten. Hun gikk gjennom mye lidelser i løpet av tiden sin med profeten, hun ofra ganske mye for å støtte Islam. Profet glemte aldri hva Khadija gav og betydde for han. Han var ganske åpen om det, om hva hun betydde og sorgen han hadde for henne når hun døde.

Hennes ekteskap med Profeten Muhammed ﷺ  varte i 25 år. I denne perioden så var Profeten kun gift med henne. Hun var den personen som støttet Profeten når han fikk den første åpenbaringen gjennom Englen Gabriel.

Den rikdommen hun hadde etablert gjennom handel brukte hun på de fattige, de foreldreløs, hun hjalp de som var enker. Hun hjalp mange jenter med å gifte seg med å på ta seg det økonomiske ansvaret. Hun hjalp andre helt til hun døde selv. 

Fatimah Bint Muhammed

Fatimah var den yngste datteren til Profeten og Khadija. Hun var kjent for sin tro, beskjedenhet. Hun var også kjent for å støtte og forsvare faren sin når noen angrep Profeten. Hun var gift med søskenbarn til Profeten. Hun ga sin bryllupskjolen i veldedighet for andre til å bruke og levde et veldig enkel liv sammen med sin mann og barn.

Hun var veldig modig person, og sto fast på det hun sto for, sin religion Islam. Hun var ikke redd for å kjempe urettferdighetene som hun så rundt seg. De var hennes natur og kvalitetene som fikk henne rollen som leder av kvinner i Paradis (Jannah)

Asiyah Bint Mazaahim

Asiya var konen til tyrann Pharaoh og levde i tiden av Profeten Moses. Hun oppfostra faktisk Profeten Moses og trodde sterkt på Allah. Hun gjennom ganske mye forferdlig av sin egen mann når han fant ut at hun trodde på Allah. Det var faktisk på grunn av at Pharaoh trodde han var gud han selv. Han var faktisk helt forferdlig mot de som trodde på Allah, gikk så langt til å drepe barn og voldta kvinner.

Hun stå opp mot sin egen mann, og sier til han at hun ikke tror på han. Han ydmyker henne, han tortuerer henne og til slutt knuste henne mellom to steiner. Hun bad om et hus i Paradis nærme Allah og fikk det.

Maryam Bint Imraan

Maryam er moren til Profeten Jesus. Hennes historie har fått mye oppmeromhet gjennom hele Quran, om hennes oppvekst, hennes mirkaler, og hvordan hun håndtere beskyldninger mot henne. Det finnes faktisk en hel kapittel i Quran som heter Maryam.

Alle disse kvinnene har stor betydning for Islam. Det er mye som skiller disse kvinne, som tid, situasjoner og hva som var aktuelt i deres tid men en ting som er felles for hver og en av dem er at deres historie er ikke preget av noen mann. Selv om noen har enkelte mannlig roller i historien deres, så er det deres envne å stå på sine egne bein og står fast på det de står for. Disse 4 kvinner er veldig sterke kvinner og er rollefigurer kvinner den dag i dag prøver å leve opp til. De er full av emapti, forståelse for andre og sterke kvinner.

 

 

Jeg sliter litt med hverdagen...

Jeg merker det begynner å bli mer og mer vanskelig å finne på noe å skrive for tiden. Jeg kan sitte og se på en tomt skjerm i håp om jeg kommer på noe å skrive uten hell. Det er jo egentlig ikke rart det i og med mine dager går i et uten at jeg har fått gjort så mye. Jeg har en kropp som enda tar seg igjen fra sykdommen jeg var innlagt for, og de plagene jeg sliter med fra før av.

Dagene mine ser veldig like ut for tiden. Jeg står opp med å gjøre Aisha klar til barnehagen, og det sekundet Aisha og Umair er ut av døren så går jeg å legger meg. Jeg sover ikke akkurat dagen lang men jeg har perioder der jeg sovner eller kjenner behovet for å sove. Det kan jo ha med at jeg ikke for sover ikke så bra på nettene av flere grunner. Men samtidig så for jeg ikke gjort mye i løpet av dagen. Jeg håper dette snur seg ganske snart for slik det ser utt så går tiden veldig sakte og det er flere ting jeg vil ha på plass før jenta velger å melde sin ankomst.

Jeg er vel midt i den perioden der alt virker for tungt å gjøre selv. Jeg kjenner på hvor mye jeg ser fram til å ikke være avhengig av mannen min så pass som jeg er nå. Bare det å bære på noe som er litt tungt trenger jeg hjelp med og jeg er veldig selvstendig person av meg selv. Jeg regner med den øyeblikklig kjærlighet enn kjenner når ungen blir født er vel den grunnen alle kvinner klarer å gå gjennom dette i 9 månder og en fødsel. Jeg ser veldig fram til å møte henne når enn hun velger å melde sin ankomst.

Keisersnitt eller vanlig fødsel

For det første så kan eg endelig si at eg har kommet meg hjem fra sykehus, og har det faktisk greit nå. Eg vil ikke gå så langt å si hva som var galt men alt i alt så er både meg og hun i magen helt Okay. 

Jeg nevnte noen svangerskap plager eg har hatt som er uten om det vanlig for å si det sånn. Det skal jeg ikke avsløre hva de er men eg kan si så mye at eg har endelig fått klar signalet for å føde vanlig. Nå er det ikke slik at jeg ikke mener keisersnitt er en dårlig valg eller noe sånt men for meg så har jeg hatt vanlig med aisha og vil gjerne ha vanlig denne gangen og. 

Jeg skal ikke blande meg oppi hvorfor enkelte velger keisersnitt og enkelte ikke for det finnes jo så mange ulike grunner til det alt fra medisinsk til personlig noe jeg ikke kan uttale om i og med det angår inne meg. 

Men personlig for meg så vet jeg at det tar lang tid å komme seg etter et keisersnitt. Jeg føler allerede eg er hemma i det jeg vil gjøre pga svangerskapet og vil dermed egentlig bare komme meg på beina fortest mulig. Jeg husker ved aisha så tok det ikke lange tiden før eg var oppe å gikk og holdt på med det eg trengte. 

Som sagt eg har ingenting å legge meg oppi hva andre velger og for hvilken grunner. Det eneste eg kan si at alle gravide har noe form av fødselsangst og personlig så tror jeg at det har med hvor mye informasjon det er der ute. Hadde jeg lagt meg oppi alt som kan gå galt i en fødsel så hadde nok eg og blitt skremt.  Jeg valgte ganske tidlig med aisha at det mer eg tenker på det det mer angst og bekymringer skaper jeg for meg selv. Så eg valgte å holde meg heller opptatt med andre ting og heller tar det som det kommer. For alt ordner jo seg egentlig. Og alle kontrollene er jo der for å forhindre noe utenom det som er planlagt. Når det er ingenting eg kan gjøre for å forandre på det hvorfor skal eg bekymre meg over det?

Innlagt

Jeg tenkte jeg skulle bare gi beskjed om hvorfor eg har vært MIA i det siste. Eg ble faktisk innlagt i sykehus i helgen og er her nå. Så når jeg er i form til å skrive igjen vil nok ta litt tid men tenke eg skulle bare gi kjapt beskjed.  Det eneste eg vil si om oppholdet er at alt er Okay med jenta mi. Hvorfor og hvor lenge eg skal være her vil eg holde privat. 

Syk barn og mann

Det er ikke bare bare å komme hjem fra Pakistan. Her hjemme ligger både Umair og Aisha syk for tiden. Jeg har heldigvis klart å holde meg unna men er nå redd for at de to skal smitte meg. Nei da jeg merket på Aisha at hennes form var dårlig og stakker Umair har kranglet med søvn og feber i hele natten. Dermed valgte jeg å holde Aisha hjemme i dag fra barnehagen og håper jeg klarer å slå dette med Aisha før de blir mye verre enn det trenges. Akkurat nå så sover hun noe som er relativ uvanlig for henne i og med hun har sluttet å sove på dagen. Det viser jo bare at hennes lille kropp har noe å kjempe imot. Det er så uvnalig å se henne så slappe når hun er en veldig aktiv og sprekk jente som klarer knapt sitte i ro med tegnefilm. Nei det er ikke kjekt å se både Umair og Aisha syke, jeg får vel bare krysse fingrene mine i håp om at jeg ikke blir syk da.

31 uker og det blir en jente...

Da er jeg kommet inn i uke 31 av gravideten min. Selv om jeg vet det er veldig normal å legge ut ganske mye av svangerskapet sitt her på blogg, så er faktisk ikke jeg så veldig komfortable med det. Jeg er faktisk en veldig private person. Kanskje med tiden så vil jeg åpne mer opp her men akkurat slik det er nå så er ikke jeg veldig komfortable med å legge alt ut om min svangerskap her ute for alle å lese.

Men jeg kan si en ting at disse siste ukene går for min del veldig sakte. Det er som det uttrykke se malingen tørke. Noe kommer nok jeg til å finne på. Anyways jeg kan si at jeg hadde en liten gender revel her hjemme. Den var ment mer for bare interne familie og denne ble planlagt i hovedsaklig for Aisha sin del. Jeg valgte ikke å ha noen form av gender revel når jeg var gravid med Aisha men jeg ville vite for å kunne planlegge. Denne gangen valgte jeg å kjøre en liten gender revel slik at jeg har noe å vise tilbake til Aisha og babyen når de blir eldre.

Jeg tenkte ganske lenge på hvordan jeg ville gjøre det. Kake var ikke akktuelt i og med jenta mi er faktisk ikke så glad i det som jeg skulle ønske, siden det var veldig intimt så valgte jeg rett og slett bare å bestille ballonger. Jeg hadde alt klart før jeg gikk inn til ultralyden min, og fikk faktisk noen på sykehuset til å bestille den rette fargen. Jeg ville ikke at noen skulle vite det, hverken meg, mannen min eller noen andre i familien. Så for å sikkre at ingen visste det på forhånd, så var det faktisk denne løsningen aktuelt.

Hva mer som inngikk den dagen, reaksjoner på familien, Umair eller noen kommer jeg ikke til å utdype så mye mer om. Jeg kan bare si at vi er nå takknemlig for den jenta som kommer til oss. Videoer og bilder av selve revelen velger jeg å holde privat akkurat nå men jeg kan si at er det noen som kommer til å være glad så er det nok Aisha som kommer til å ha en søster på sin lag

Valentinsdag + Bursdag + Morsdag alt i et

I går kom Umair hjem og det har eg sett fram til lenge for å si det sånn. Jeg har slete med helsen min mens han har vært vekke. Det har jo ikke hjulpet med det faktum at det har vært mye snø som trengte å måkes. Nei eg skal ikke gå inn i klage innlegg her men eg kan si en ting Aisha er ikke bare den eneste som så fram til at Umair kom hjem i går. Anyways Umair det har jo vært noen merkbare dager i det siste med Morsdag og Valentinsdag idag og innimellom der så har jeg hatt bursdag.

Eg har virkelig begynt å bli gammel for å si det slik. Det ble ikke gjort mye spesielt disse dagene for å si det slik, Det var kombinasjon av grunner hvor hovedsaklig var at Umair ikke vær hjemme. Men jeg velger å se på det slik, alt presset jeg har hatt på mine skulder har gått vekk. Alt jeg måtte gjøre alene i de to ukene uten Umair var kanksje ikke så mye men det var nok til å sette pris på han mens han har vært vekke. Det var nok med de daglig gjøremålene med min helse for å si det slik.

Jeg har aldri trodd på disse dagene for å si det slik, eg har aldri trodd at morsdag, valentinsdag eller bursdager skal bare feires en gang i året. Er du glad i noen, setter du pris på noen i livet ditt så bør du sette pris på dem mer enn en gang i året. Det bør komme når du plutselig tenker på den personen på vei hjem fra jobb. Det bør komme når du ser personen har hatt noen harde netter og du velger å lage frokost, eller ta morgenvakten for å la henne/han sove lengre inn. Det bør komme når du plutselig for lyst til å hjelpe, gjøre noen glad og ikke på grunn av en dato i en kalender sier det. Til syven og sist så er det de små øyeblikkene som betyr noe.

Ytringsfrihet er ikke for alle..

Jeg har alltid vært under et viss inntrykk om ytringsfrihet, om friheten til å uttrykke seg selv slik en selv vil. At en har rett til å si og mene hva enn de selv vil. At vi har den friheten til å kunne utrykke og forme våres liv, framtid en selv vil. Vil jeg studere meg fram til en framtid så kan jeg det, vil jeg jobbe meg til en framtid så er det fult mulig. Vil jeg jenten min skal gå med skjørt så kan hun det.

Denne inntrykk som eg har sittet med i ganske lang tid, begynner å falle sammen mer og mer hver dag som går. Jeg sitter med en følelse av at denne illusjon som bygget seg opp gjennom årene at vi har den friheten til å være den personen vi selv vil eksistere ikke. Denne illusjonen begynner å falle sammen mer og mer hver dag. Det virker som det mer ressurser som blir implementert i hverdagen får å gjøre verden mindre, får å kunne gjøre alt mer tilgjenglig, det mer regler og lover blir implementert for å diktere hvordan vi skal oppføre oss, eller kle oss.

Det er når saker som å forby niqab/burka som kan forbys i Danmark. Hva jeg velger å gå med på ut på gaten bør jo være mitt eget valg? Bør det ikke? Velger du å gå med bikini ut på gaten bør eg kunne gå med niqab? Før den argumentet kommer inn i bilde at det er for sikkerhet, så kan du si meg en plass i verden for det ikke skjer noe?. Det skjer noe i Norge hverdag som ikke har noe med Islam å gjøre eller muslimer. Islam er den raskeste religion som vokser på den globale fronten. Så hadde muslimer og Islam stått for terrorisme foreksemple så hadde verden gått under for lenge siden.

Nå for eg gå tilbake til den orginale saken eg ville skrive om. Det står i artikkelen påå Dagbladet at noen unntakk skal være, i mine øyner skal du forby noe ikke gå etter bare en gruppe, forby det uten noen form av unntakk. Ikke gå etter en gruppe og ikke noen andre. Skal du gjøre noe så for du stå for det 100% ikke 75%.

https://www.dagbladet.no/nyheter/danmarks-regjering-vil-forby-tildekking-av-ansikt/69420111

Jeg er alene igjen nå som hun er reiste...

Jeg sitter her ved siden av Aisha og hun har sovnet for lenge siden. Jeg nevnte jeg kommer til å få besøk og det har vært årsaken til manglende innlegg i det siste.Hun var her bare et par dager og dermed valgte jeg å gi mer tid til henne. Det var litt mye jeg ville visse henne og det tok litt hard på en gravid kropp. Det ble liksom slik at jeg måtte velge hva jeg skulle bruke energien min på.

Anyways jeg tenkte at jeg skulle heller visse de siste dagene i bilder enn masse tekst. Det blir en del vinterbilder men bare på grunn av at dette var første gang hun noen gang har sett eller oppleved snø, hehe. Men idag reiste hun tilbake så da er jeg tilbake mer med innleggene fram over.

Jeg for besøk...

Denne innlegg skulle eg egentlig publisert tidlig i dag. Men det tok lengre tid å kjøre fram og tilbake til Gardemo med det været. Det tok nesten en time hver vei og jeg rakk bare ikke det. 

Da skal jeg snart på vei til flyplassen igjen. Jeg har nettopp levert Aisha og er hjemme for å få i meg litt frokost før jeg kjører av gårde igjen. Jeg for nemlig besøk av en vennine fra England. Henne har jeg ikke sett jeg har studerte i England. Det vil si sist i 2014. 

Anyways det er hennes første gang i Norge, og hennes første gang å oppleve snø. Nå som Umair er ikke hjemme tenkte eg det var perfekt tid å ha besøk. Så i dette huset nå så er det bare jenter. 

Jeg er alene i 2 uker

Akkurat nå sitter jeg ved siden av en sovende Aisha. Hun  har sovnet mens jeg sitter her på mobilen min og prøver å få skrevet noe. Dagen startet tidlig idag. Aisha skulle på tur så hun skulle ha med seg en god matpakke med varmt drikke. Hun elsker å være ute og blir helt med på alt i barnehagen. Samtidig så skulle Umair reise avgårde til Pakistan idag. Så han hadde et par ting han trengte å gjøre klar før han skulle avgårde. Aisha ble dermed vekket litt tidligere enn vanlig idag så hun kunne få litt tid med Umair før han måtte reise.

Det gikk jo ikke helt som planlagt da, da Umair kom hjem etter å levert henne av gårde i barnehagen så var han sånn små lei seg. Stakker, Aisha var for opptatt med barna i barnehagen enn å si hadet til Umair. Hun er nå lit for liten til å forstå at Umair kommer til å være vekke i hele to uker. Hverken han eller meg har vært vekke fra Aisha samtidig. Hun er jo vant til enten eg eller Umair er der hele tiden. Vi har ikke akkurat hatt behov for at hun skal sove eller være noen andre steder enn hjemme.

Anyways det blir jo intresant å se hvordan hun takler at Umair er vekke i hele to uker og ikke bare et par timer.

9 rettigheter en datter har i Islam

Datter i Islam blir sett som en vesignelse. Forholdene til jenter/dattere før Islam var veldig brutale. Jenter hadde lite rettigheter i den tiden og mange ble ofte begravd levende når de ble født i den arabiske kulturen. Hvem de ble giftet med og når hadde ble ofte bestemt for dem og ingen hensyn til hva de selv ville særlig i den romanske kulturen. Mange plasser så blir ikke en datter satt pris på når hun blir født den dag i dag. Men en ting er viktig å huske er at hva som blir praktisert og hva som Islam sier er to helt forskjellige ting.

  • Islam når den kom for 1400 år siden så ble kvinner sett på lik linje som menn. Den ene kjønnen var ikke verdt mer enn den andre. Det er ingen diskriminering basert på kjønn.
  • Islam ga kvinner retten til utdanning og jobb på lik linje som menner for familien sin
  • Islam ga datteren retten til å gifte seg etter sine egne ønsker
  • Islam ga datteren retten til arv etter faren sin. Hennes del er halvparten av det som er av broren sin.
  • Samtidig så har hun retten til skille seg hvis hun ikke er fornøyd med sin ekteskap eller mann.
  • Hun har retten til å saksøke en som har misbrukt henne.
  • Hun trenger ikke å gifte seg hvis hun ikke vil. Velger hun å leve uten å gifte seg så er det hennes rett å velge det.
  • Hun har retten til å uttrykke og snakke om sine egne meninger
  • Hun har retten til å være sin egen person, i den forstand at hun kan ta sine egne valg

Nå er det viktig å huske samt med en hver rettighet så er ligger det mer mening bak dem. Disse rettighetene er veldig kort forlart og hva det innebærer har jeg ikke uttrykktet om. Å uttrykke mer om en hver rettighet tror eg kommer kankjse tilbake til. Men jeg ble ganske lei av å høre at vi som kvinner i Islam blir konstant undertrykket. Nå skal eg ikke sitte her å si det skjer i verden men var en kultur praktisere er anderledes enn hva selve religionen deres sier. Det samme vil jeg si om en hver og enkelt kultur i verden.

Jeg trenger hjelp...

Av Umair. Jeg har holdt på med noe som kankje ikke er det kjekketst å gjøre. I de siste dagene så har jeg egentlig ikke gjort så mye mer enn å prøve å hjelpe mannen min å pakke og gjøre klart til han skal reise. Selv om det er bare han soms skal reise så er det en del å gjøre. Det er mye som skal på plass før han har lovt til å reise som er i løpet av denne uken og er vekke i 2 uker. Hadde det bare vært for pakkingen så hadde det vært ferdig allrede. Siden han skal reise helt til Pakistan så har han en del ting han skal ta med seg. Det innebærer at vi har i de siste 2-3 uker gått gjennom hvert room av ting som har sammlet seg opp i løpet av snart 4 årene vi har bodde her. Med en liten jente så kan det bli en del ting altså.

Så Umair har tatt fram ting til meg og eg har tatt room for room og sotert. Det har vært en del ting som ble kastet og en del ting som kommer til være med Umair til Pakistan. Jeg har enda kjøkken jeg må gå gjennom igjen men det velger jeg å gjøre når han er reist vekk. Noe må jeg ha gjøre når han er reist vekk for å si det sånn. Samtidig så jobber jeg med mer innlegg som Islam og ting som kanskje ikke alle vet om. Men før jeg tør å poste innleggene så må jeg ha refernaser, og finne disse tar litt tid.

Jeg tenker at rasisme, rettigheter til kvinner, dynamikken mellom mann og kvinne og generelt om hvordan familieforhold er i Islam. Det er noe av de tema som jeg jobber med men jeg lurte på hvilken andre tema kunne vært av intresse. Hva jeg tror folk lurer på kan være helt anderledes enn hva dere egentlig lurer på. Så det hadde vært greit å vite om ting/tema eller generelt om alt dere lurer på. Så skal jeg svare på dem så godt jeg kan. Det trenger ikke bare være om religion å gjøre. Så det er bare til å kjøre på, I guess.

Out on a date

Siden det er helg så valgte jeg å ta Aisha ut på en mini date. Jeg tenkte det var greit å kunne bruke litt alene tid med henne før den andre babyen kommer. Jeg husker godt tilbake til når Aisha var nyfødt, at de krever sin tid. Selv om Aisha kommer til å holde sin hverdag slik den har vært hele tiden men forandringer vil skje med en til baby i huset. 

Anyways jeg tenker det er greit å ta å bruke litt ekstra tid med henne. Så jeg kledde henne opp og fikk litt mat i henne. Jeg lot henne valge sine egne yttertøy. Hun begynner å bli en bestemt liten jente og dermed har jeg pakket vekk sommer sko og jakker. Bare fordi hun prøver å ta på seg sommer sko i snø. Hun har til og med prøvd å mekle seg fram til en sko av hver sesong, hehe. 

Så i dag valgte jeg å la henne velge sine egne vinter sko og jakke. Hun ble kjempe fornøyd og ble kjempe glad når hun fikk se seg selv i speilet. 

Jeg velgte å ta henne ut til is krem. Det ble en kort og veldig fint tur. Det virket som hun koste seg veldig og jeg tror neppe dette blir den siste turen med henne. 

Jeg er gravid..

Jeg er faktisk gravid igjen. Jeg har gått med denne nyheten ganske lenge, som er en aav grunnene til jeg måtte holde meg unna bloggingen. Jeg er faktisk den dagen idag 28 (+1) uker på vei. Så retter sagt så jeg nærmere mål linjen enn begynnelsen. Greien er at jeg begynte på skolen før jeg visste at jeg var gravid. Jeg hadde kommet meg så langt inn i prossessen av skolen at jeg valgte bare å forsette. Regnte jo med at det er lettere å studere med et barn enn to. Det er jo ikke den lengste studien heller. Jeg ble ferdig i December.

Anyways det å være tilbake på skolebenken samt å være gravid og alt det som følger med å være en mamma og kone tok virkelig taken på meg. Jeg hadde jo en times pendling hver vei til skolen og da når jeg gikk gjennom denne pendlingen hver dag så var jeg konstant dårlig. Jeg kasta opp på skolen og hjemme. Jeg er en av dem som sliter å være gravid. Jeg får mye helse problemer. Hadde jeg bare hatt de vanlig ``plagene´´ hvis jeg skal kalle dem det så hadde jeg klart meg ganske bra. Jeg får mye mer enn det som er normen. Jeg har allerede vært på ultra lyd 4 ganger og har en til planlagt. 2017 var faktisk det første året i livet mitt jeg fikk et frikort på grunn av jeg hadde vært så mye hos lege og legevakten.

Nå skal jeg ikke ramse opp mine plager, det er ikke det som er hensikten med denne innleggen. Så mye som jeg sliter så ser jeg virkelig fram til å møte min lille prinsesse om en ganske så liten stund. Ja før jeg går videre så er det en jente til jeg får. En hver foreldre hadde sagt hadde alle vært ærlig at de vil egentlig oppleve begge kjønnene selv om de er like glad får de de får. Det jeg virkelig er glad får er for Aisha sine vegne, hun kommer til å ha en søster som hun kan være både nærme med og snakke om ting som de går gjennom. Det kommer ikke til å være den store alders forskjellen selv om jeg skulle ønsket det hadde vært mindre. En søster blir det nok til slutt.

Om jeg skal ha flere barn i framtiden ser litt mørkt ut akkurat nå. Da jeg sliter med så mye helse problem så betyr det jeg må lene på mannen min ganske mye mer enn det jeg er vant til. Jeg vil jo ha to barn og i tillegg som har en rett på mamma som kan være tilstede for dem. Personlig så hadde jeg lyst på 4 barn idelt 2 jenter og 2 gutter. Jeg får i det minste jentene mine, om jeg får gutter det for vi se. Jeg har lært meg i livet å aldri si aldri. For nå så får jeg glede meg med de 2 jenter jeg har.

I did it

Jeg klarte det. Jeg nevnte at jeg skulle begynne å studere igjen, prøve meg på en retning som fikk meg en jobb nærmere hjemme. Det innebærte at jeg måtte pendle til Oslo hverdag i mer eller mindre 4 månder. Det sies at studien varer 6 månder men egentlig så er det bare 4 månder. I det minste høst semesteren. Eg hadde allrede begynt på skolen og var gått i gang med første månden da jeg fant ut at jeg var faktisk gravid. Det var jo ikke planlaget men sånn er det jo bare.

Så mellom mine plager og studier så håpte jeg bare på egentlig å bestå. Thats it. Jeg ville ikke ta eksamen på nytt med en nyfødt baby. Så fra og med 20 December til nå så har eg sittet her med anspent om hvordan eksamen min har gått. Om eg bestå eller ikke. Så da den siste karakterutskriften kom i posten idag og jeg forstå at jeg klarte meg bedre enn å bare bestå, skal si det var nok til å være glad. Så idag blir det middag ute og jeg kan endelig senke skuldrene mine med at jeg klarte det.

4 rettigheter muslimske kvinner har

Jeg begynner å bli temmlig lei av å høre at muslimske kvinner er undertrykket av mennene i livet sitt. Nå hender det noen er det akkurat som noen kvinner uten religion er det. Det er et stygg fakta i livet at ikke alle har det så lett som vi i Norge har der. Vi tar mange ting for gitt her i Norge. De aller fleste av oss har et takk over hode, mat i kjøleskapet, god helsetjenester, god skole/barnehage muligheter. Vi kan velge den hverdagen vi selv vil eller ønsker å ha. Ikke alle har den muligheten. Unsett før jeg går av spor her, så tenkte jeg å nevne at de aller fleste av muslimske kvinnene er ikke undertrykket av mennene sine.

Islam har gitt kvinner mange av de rettighetene kvinner har i Norge for over 1400 år siden. Lenge før disse rettighetene kom i bruk/eller kvinner fikk i Norge. Jeg tenker å punktere i det minste 5 rettigheter.

Retten til å tjene penger

Det er ingen restriksjoner i Islam for kvinner til å jobbe og tjene penger. Det er helt opp til den enkelte kvinnen å velge å jobbe eller ei. Hva og hvordan hun velger å bruke disse pengene og er helt opp til henne. Så lenge det er innen for den rammen Islam har gitt til både mennene og kvinnene. Profetens sin kone var en businesskvinne. Hun var en selvstendig kvinne som tjente sine egne penger gjennom handel.

Retten til utdanning

Det er lagt stor vekt på utdanning i Islam. Det har altid vært Islam sine en av første priotering. Dette er på grunn av den første ordet som ble sagt til profeten var ordet ``Iqra´´ som betyr les. Verdens eldste universitet ble etablert i Morocco i 859 CE. Den ble bygget av Fatima al-Fihri.

Retten til eie

En kvinne kan både tjene og bruke penger som hun selv ønsker. Det er mennene sitt ansvar å forsørge kvinnen de gifter seg med og familien (både økonomsik og emosjonelt). Øknomisk så står kvinnen fri til enten å hjelpe mannen sin eller hva en hun velger selv. Denne rettigheten ble gitt til kvinner alrede 1400 år siden, derimot kvinner i Amerika for eksemple fikk ikke rettigheten til eie før seint på 1800 tallet.

Retten til å stemme

Kvinnen i Islam fikk retten til å stemme allrede 1400 år siden og denne retten ble ikke innført i Amerika for eksemple før i 1920 tallet. Det er mange kvinner innenfor Islam så er perfekte eksemplarer på lederskap for kvinner i gammle arabisk epoken.

Umair reiser...jeg rydder

Jeg har nå gått gjennom alle klær og ting som finnes i det hele huset her. Jeg har sittet og sotert både opp og ned. Det har næmlig slik at Umair reiser til Pakistan mot slutten av Januar og er tilbake i Februar. Han er ikke vekke lenge men dette dukket nemlig ut av det blå. Jeg valgte å ta den store rengjøringen av huset før Umair reiser. Det er så enkelt som når han er vekke så har jeg ingen som kan klatre opp på loftet for meg og hente tingene.

Til han er tilbake så er jeg langt på vei, at jeg er usikker om jeg faktisk kommer til å klare å flytte på de store tingene. Nå som skolen er ferdig så har jeg mer tid på hånd st jeg har valgt å bruke den til å gå gjennom klærene til Aisha for eksemple. Mye kommer jeg til å ha til søsteren ettersom det ser relativt nytt ut. Mye av klærene fant jeg pris lappen på, hun fikk aldri muligheten til å bruke.

Jeg har faktisk gått gjennom hele skappet mitt og. Nå er det slik at jeg har mer forskjellige klær enn det som kanskje hadde vært normal hjemme oss dere. Jeg har jo mer tradisjonelle klær som jeg bruker og. Så en del av klærene valgte jeg å sende til Pakistan med Umair av den enkle grunnen at jeg ikke får brukt det her. De har ligget og samlet støv siden jeg giftet meg. Det er jo tradisjon å gi mye klær til den som gifter seg særlig i Pakistan.

Umair sine ting får han gå gjennom selv. Jeg har funnet ut en stund siden at jeg er ikke moren hans og jeg kan ikke gjøre ting for han. Så å gå gjennom sine ting om det gjelder klær, sko eller papirer så får han gå gjennom det og sotere det selv. Så akkurat nå her hjemme så ser det ut som bombe hus, får jeg blir litt fort distraherte for tiden. Jeg skylder det på hormonene mine, hehe. Jeg liker å ha orden og kontroll på tingene mine og spør du meg om hvor noe ligger så kan jeg si det akkurat hvilken hylle i hvilken rom det ligger. Jeg er en av de som dere ser på TV har virkelig orden på tingene mine. Jeg har bare funnet ut at det fungere fint for meg. For har tingene sine faste plasser og en plass til dumping i løpet av uken så er det lettere å legge ting på plass. Nå er det slik at jeg har ingen planer å bruke dagene mine på å holde og gjøre rent hele tiden. Det er mye mer i livet å oppleve og gjøre enn å rydde i min mening. Nå er det slik at jeg klarer ikke å ha det rotete heller hjemme så jeg har klart å funnet en fin mellom linje. Idelt sett så vil jeg bo i en leilighet tilslutt bare på grunn av har du mindre plass har du mindre ting. Oh de problemene vi har i Norge altså, hehe.

 

Hijab i L´Oreal reklame

Spørsmålet mitt kommer nok til slutt når passer hijab inn i hverdagen? På TV? På media? Jeg så reklamen på Dagbladet for L´Oreal. Normalt sett så går alle nye produkter og reklamer. Jeg velger ofte og ikke blande meg oppi og kommentere ting for jeg har funnet ut at jeg som person kan aldri endre enn annen person sin oppfatning hvis ikke jeg er villig til å forandre meg. Det nytter ikke å kreve andre til å forandre seg hvis ikke jeg selv er villig til å forandre meg.

Da jeg først så denne reklamen så tenkte jeg ikke så mye over det faktisk. Jeg så ingen problem med det. I bunn og grunn på grunn jeg er veldig opptatt av mitt hår, selv om jeg velger å bruke hijab. Jeg kjøper kurer, dyre produkter, bruker olje, you name it jeg gjør det. Jeg passer faktisk veldig mye på håret mitt. Jeg klipper det, jeg styler det og faktisk farger det og. Oppgjennom årene har jeg farget håret mitt ganske mye alt fra blått, lilla, rød og til og med brun. Det er noe jeg gjør for min del, jeg velger å ta vare på og ``dille´´ med mitt hår for at jeg skal føle meg bedre. Ikke for mannen min, ikke for andre skal se, ikke for datteren min en gang, rett og slett bare for min egen del.

Ingen plass der jeg har lest fram til enda så har jeg funnet fram at jeg ikke kan passe på, og ``dille´´ med håret mitt. Det så vidt jeg vet er mitt rett og gjøre som jeg vil med det. Det er faktisk til et viss grad oppmuntret til å passe på det.

Det var ikke før jeg leste kommentarene jeg valgte å poste noe om det. Det å kommentere om noe som en oppbart har lite kunnskap opp, har jeg aldri forstått. Jeg har alltis sittet med den oppfatningen, vet du ikke om noe så bør du ikke si noe, heller spør. Søk etter kunnskap men søk på de rette stedene. Av alle de kommentarene om unndertykkende, slå kvinner og barn så kan jeg si en ting jeg kjenner ingen som har et slik liv. Tvert imot så sier mannen min han er vinner ikke imot meg og Aisha. Er det noen som er undertrykket her hjemme så er det kanskje mannen min, hehe, hvis du skal kalle det.

Før noen velger å kommentere noe som helst, særlig og religionen så bør du vite hva du snakker om. Du bør ha noe fakta til å støtte det. Les deg mer fet emne og ikke bare fokuser på et punkt. Du leser ikke en medisin bok og tror du kan bli lege, det tar flere år til å bli lege og enda så må du hele tiden lære. Det samme gjelder Islam og, jeg har lest og hørt mye om religionen i mitt liv men hver dag så lærer eg noe nytt om det. Hverdag lærer jeg noe som jeg ikke visste fra før av. Når jeg som er oppvokst innenfor denne religionen og ennå ikke kan si jeg vet alt hvordan kan en som har lest en ``tolkningen´´ og påstå at de vet nok til å kommentere det.

Hva andre muslimer velger å gjøre og hvordan de vil fram i dette livet skal jeg ikke kommentere, ikke min plass å si noe som helst om det, for fakta er at jeg har ingen peiling hva som er bakmålet til dem. Hvorfor de tar den valgen de gjør kan jeg ikke svare for, jeg tenke meg fram til noe men ikke nødvendigvis det er sant for det. Jeg legger ved en lenke til reklamen.

https://www.dagbladet.no/kultur/lorals-sjampomodell-skaper-reaksjoner/69355139

Jeg hadde planer...

Jeg hadde et innlegg jeg skulle jobbe med idag men i dag har jeg virkelig vært plaget med mye smerte og har egentlig brukt dagen min mellom soverommet og badet. Jeg har virkelig vært avhengig av mannen min idag. Han kom hjem fra jobb og tatt seg av alt. Han hentet Aisha og fikset middag og skal snart dusje og legge henne. Jeg har tatt smertestillende men mer enn det jeg har tatt, tør jeg nesten ikke. Så her ligger jeg i sofa med pledd og smertene mine. 

Forbredelsene..

Jeg føler nå som skolen og alt det andre har roet litt ned har jeg endelig fått litt tid til å faktisk tenke på en svangerskap. Jeg har nesten latt denne svangerskapen gått forbi meg med alt det andre som har foregått. Ikke at jeg ikke har visst at jeg har vært gravid altså, jeg har bare ikke tenkt for mye på det. Nå som ting har roet seg ned litt så har jeg fått samlet tankene mine litt mer.

Jeg føler jeg er mer ``klar´´ i dette svangerskapet enn det jeg var med Aisha, med Aisha så var alt så nytt og jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente med Aisha. Denne gangen er det som jordmoren min sier det samme gammle, been there done that. Denne omgangen så har jeg mye ting fra Aisha sin tid som nyfødt. Masse fra Aisha sin tid av klær, sko yttertøy er nærmest like godt som nytt. Jeg har gått gjennom alt som Aisha er brukt fra hun var født og fram til våren faktisk. Masse av det kommer nok hun lille få brukt for. Nå er det ikke slik at lillesøsteren skal være en arvesøster, hun kommer til å få noe nytt bare jeg har ikke kommet så langt å komme meg til butikken, hehe.

Nå som jeg har fått roen på ting så har jeg fått sammlet litt av tankene mine rundt denne svangerskapet og helt ærlig så virker det som jeg ikke stresser for mye med det. Jeg har det meste av ting, klær og leker alt av det praktiske på plass etter Aisha. Babyroom blir det ikke, ettersom jentene kommer til å dele room. Så nå som det meste er på plass så føler jeg tiden strekker seg. Da jeg hadde noe å gjøre, noe med en deadline som eksamner så gikk tiden for fort nå som jeg ikke har så mye på tallerken min så går tiden litt for seint. I guess når du kommer til en viss størrelse i svangerskap så vil du bare bli for ferdig med, hehe. 

Jeg har hatt en del å gjøre med å gå gjennom hele huset, hver eneste skap, hylle som finnes. For å sotere av det som skal ligge hvor og kaste det som skal kastes. Jeg har alltid hatt en regle har du ingen planer for noe og ikke brukt det på over 6 månder så er det ikke verdt å passe på det. Det er her vi krasjer meg og mannen min. Hans familen har sett harde tider i Pakistan og har dermed passet på mer eller mindre hver eneste ting, i tilfelle de fikk bruk av det. Det var vel slik de fikk ungene i skolen. Nei da det er ikke så gale bare en av de tingene vi krasjer litt på.

Låst inn

Jeg har vært faktisk låst inne i dag på grunn av den enorme mengden av snøen. Av den enkle grunnen så har Aisha vært hjemme i dag med meg. Mannen min dro ganske tidlig allrede kl 4 om morgen var han ut av huset, så han hadde ikke muligheten til å levere Aisha i barnehagen. Nå er det slik at bilen jeg har nå er har litt problemer med hjulene. Så jeg klarer å kjøre ned til barnehagen men jeg klarer ikke å komme meg opp uten å være en risiko for andre. Nå som jeg er så gravid som jeg er og barnevognen ligger i barnehagen så det å gå med henne og bære henne halvis opp bakken er ikke like enkelt lengre som det var. Så selv om jeg visste dagen idag ville være full av rampestrekker fra AIsha så valgte jeg å ha henne hjemme.

Hun er en klassisk barnehage unge, hun elsker barnehagen og får lekte mye av energien sin i fra seg, noe hun ikke for muligheten helt her hjemme. I en stund til så er hun enda alenebarn. Og aktivitet nivået til henne er høy. Så de dagene hun er hjemme er hun virkelig en liten ramp som jeg kaller henne. Hun finner på så mye at hun holder meg opptatt for å si det sånn. Misforstå meg rett det er altid koslig å ha henne hjemme og hun virkelig kan få fram et smil og latter her hjemme.

Anyways så i dag har jeg prøvd å få ryddet og stellt litt av roomet som jentene kommer til å dele. Intill videre før det dukker opp en annen løsning så kommer jentene til å dele rommet sammen så jeg har prøvd sammen med Aisha å gå gjennom. Hun skal jo være med på alt og ``prøve´´ å hjelpe til, så langt kom jeg idag for å si det sånn.

Ute i snøen aldri sur :)

I helgen har vi vært ute med Aisha i snø, ikke at dette var første gangen. Hun er virkelig glad i å leke ute. En ting er sikker det skal ikke mye til å å glede denne jenta. Hun er bestemte jente men hun er virkelig veldig enkel å gjøre med. Så når vi hadde litt tid i helgen så valgte vi å ta henne ut og få lekt litt. Jeg hadde en avtale så min tid ute med dem ble litt kort men Aisha og Umair hadde vært ute i en del timer og hadde nettop kommet hjem og fyret i peisen når jeg kom hjem. Så hun var veldig fornøyd og ganske trøtt når jeg kom hjem. Litt mat og litt tegnefilm og hun sovna som baby hvis jeg kan si det. Jeg fikk ikke akkurat de beste bildene av dem, hehe.

I know

Det nytter ikke å skrike ulv og ikke mene det, men jeg mener det hver gang jeg sier det. Jeg kommer tilbake til der jeg var med minst et innlegg hver dag. Jeg er ikke klar til å legge dette på hyllen helt enda. Selv om det har vært lite aktivitet fra meg ganske lenge og særlig etter nyttår som jeg sa at jeg kommer til å være bedre på. Så har jeg faktisk gjort en del. Jeg håper jeg klarer å komme tilbake i helgen men jeg tror realistisk så tror jeg Mandag. Jeg har hatt en del ting som har akkupert hverdagen min som jeg håper på å kunne løse i helgen og har dermed fra Mandag fri til de tingene jeg vil gjøre får å si det sånn. Jeg har vært flink til å skrive noen innlegg innimellom som jeg har på lur, så jeg kommer nok tilbake, bare heng litt til med meg. Jeg legger ved et gammel bilde av Aisha.

Les mer i arkivet » Mars 2018 » Februar 2018 » Januar 2018