Jeg tar en pause...

Nå føler jeg har holdt på med treningen min siden jeg har kommet hjem fra England i januar. Jeg har jo bare tross alt følgt treningsplanen min. Selve planen så står det at det er en 60 dagers program (derimot den tar ikke med i betratning den ene uken mellom første og andre måned). Jeg har vært en flink jente og vært enormt forpasselig på hva jeg spiser og ikke spiser, når jeg spiser og ikke spiser. Jeg kan jo ikke klage i og med at jeg har tross alt klart å kvitte meg en del kilo, jeg kommer oppi enkelte klærene jeg brukte før jeg ble gravid.

 

Jeg har godt i seng med gangsper og våknet med gangsper. Idelt sett så ville jeg ha godt til treningsenter, i og med det ikke er aktuelt akkurat nå og med svigermoren min rett rundt gjørne så velger jeg å vente med å signere noe etter hun har reist. Jeg må jo huske at mellom alt dette så er det jo ramadan og. Da for jeg ikke trent noe særlig kan jeg tenke meg. Jeg har så mye som skal sjer fram over at det er rett og slett ikke lurt å signere noe før svigermoren min har reist.

Anyways, back on the topic, så i og med jeg bare har en uke igjen av selve treningsplanen min, og to uker til svigermoren min er her så tar jeg i dag og imorgen pause fra treningen min. Jeg har en del jeg må få ordnet opp her hjemme og jeg tror jeg kommer til å slappe av mye mer hvis jeg kan krysse av tingene på listen min og heller bruke den siste halv delen av uken og hele neste uke på trening og kostholdet mitt. Nå er det slik at jeg har ingen planer om å dritte i korstholdet mitt, for trener jeg ikke så er kostholdet mitt mye viktigere. Jeg tror en liten pause vil gjør godt for kroppen og.

Så nå er middag sortert og lagd ferdig, frokost shaken er drukken, da er det bare til å brette opp armene og begynne dagen. Jeg har en del ting til bursdagen til Aisha som jeg vil gjerne klikke meg hjem i løpet av dagen.



 

Aisha oppdager sklie

Herligheten det har vært fint vær i det siste. Med den utgangspunktet så har jeg utnyttet det til maksimale. Jeg har tilbringet så mye tid ute i det siste, for det er bare kjedelig å sitte inne når det frister å være ute. Aisha fikk for første gang prøvd sklien som er ute i hagen. Jeg var ute med henne både i går og idag. Hun har blitt så trygg på seg selv med klatring og balenseringen hennes at hun prøver alt hun kan. Hun var så trygg på seg selv at hun klatert opp på sklien selv. Jeg stod jo bak bare i tillfelle hun kommer til å miste balansen sin, men hun overasket meg med å klatre opp selv og det og uten hjelp.

Hun tror jeg har funnet sansen for sklie etter MegaFun. Jeg tok henne med på en av de store skliene hos dem og hun gliste fra øre til øre når vi kom ned. Etter det har jeg sett henne på skilen både i barnehagen og her hjemme. Idag fikk jeg hentet henne i barnehagen og hun satt der på toppen av sklien klar for å renne ned. Det var nå det første hun gjor i dag når hun kom hjem. Hun gikk ut av bilen og gikk rett rundt svingen og var allrede på toppen av sklien da jeg hadde klart å nå henne. Hun der må jeg passe på, herligheten for et energi hun har. Jeg kunne ønsket jeg kunne fått litt av henne, nei da hun må nok bare få lekt i fra seg.





 


 

Art on the wall...

Den herlige lille jenta mi har funnet sin kunsteristisk side. Jeg satt henne på bordet til å tegne på arket i selve stolen hennes. Tenkte det ville holde henne opptatt mens jeg fikk ordenet fram det siste resten av middagen som må gjøres. Jeg fulgte med på henne inni mellom og da satt hun fint i selve stolen sin og tegnet på et ark med blyant.

Jeg hang meg oppi middagen i en liten stund og så snur jeg meg. Jeg fant ikke henne i stolen sin. Hun hadde reist seg opp i stolen sin, klatret på stolen sin, oppå bordet ned på vanlig spisebord stol, og ned på gulvet fra der. Jeg ser etter henne og finner ut at hun har gått bort til krokren og tegnet på veggen. Jeg går bort til henne for å ta blyanten vekk fra henne. Bare for hun til å ta pennen fra meg og springe å tegne på veggen til kjøleskapet. Heldigvis så er det ikke et permaent pen, hun har tegnet med, den er bare til å viske vekk.





 

DIY: Kommode

Hvis det er noe jeg ikke liker i det hele tatt så må det være den furu fargen. Misforstå meg rett, det er mangen andre fine farger men akkurat furu fargen det er den værste fargen jeg vet. Jeg sysnt den fargen er så trist, at jeg gjør mer eller mindre alt for å unngå den. Jeg har tenkt ganske mye på hva jeg vil gjør med de to kommodene mine. For de er praktiske til stuen ikke for små og ikke for stor. Akkurat passe.

Jeg har irritert meg hver gang jeg har gått forbi de kommodene, irritert meg blå på fargen. Så i dag bestemte jeg meg for å gjør noe med de. Jeg valgte å blande ut maling med vann, tenkt ejeg skulle prøve å bruke den samme teknikken som jeg brukte på speilet mitt. Dette ble nå resultatet, hva sysnt dere?

















 

Sushi in the making..

Idag har dagen start litt anderledes enn det jeg så for meg. For det første så holdt jeg på å glemme at det var planleggings dag på barnehagen til Aisha. Det passet jo ganske greit i og med hun hadde litt feber i natt. Jeg hadde aldri sendt Aisha syk til barnehagen, hun var heldigvis bedre i formen i dag morgen og klarte seg relativ ganske greit. Hun var like energetiske seg selv.

Jeg valgte å ta henne ut idag ettersom vi skulle bare kjøre i bilen og vær inni en senter. Det virket som hun hadde det fint der, vi var der med både mormor, tantene og onkelen til Aisha. Når hun er sammen med de så er mamma glemt. Hun vil verken ha mat av, hun ville ikke holde hånden min, hun ville absolout ikke noe med meg. Anyways hun fikk nå sprunget i fra seg og sovnet når vi kom inn dørene. Det gikk veldig fint å få henne i seng for å si det sånn.

Vi stakk innom mormoren til Aisha og fikk lagt noe shushi før vi valgte å stikke hjem. Ikke at jeg er noe glad i det, det er faktisk pappaen min som er enormt glad i det.







 

Hvem ser du?

Aisha har nettop sovnet mens jeg sitter ved siden av henne så tok jeg meg selv i å tenke, hvem er jeg? Jeg har ofte lurt på hva folk ser, når de ser meg gående ned gaten, eller senter. Misforstå meg rett, jeg vet hvem jeg er, jeg vet hva jeg stor for og hva jeg ikke står for. Jeg er full klar over at jeg er en som er født og oppvokst i Norge, jeg er 26 år gammel jente alt det vet jeg.

Det jeg virkelig luerer på er hva ser folk når de ser meg, særlig i Norge. Jeg har fått en del tilbakemeldinger mens jeg studerte i England så der har jeg en annelse på hva folk ser når de ser meg. Det jeg lurer på er hva og hvem jeg er representer i Norge. Blir jeg sett på som stakkers den jenta har blitt tvunget til å bruke hijab. Hvem presser henne? Tenker de, stakker hun for vel ikke leve sitt liv som hun selv vil? Ble hun tvangsgiftet? Er det faren eller mannen som tvinger henne å bruke hijab?

Hva kommer til å skje med datteren hennes? For hun lovt til å jobbe? Studere? Reise? Hva om Aisha vil studere, eller bli en lege, advokat? Blir jeg sett på som en av statistikken? Blir jeg forhåndsdømte ut i fra det media har representert?


Alle disse spørsmålene går jeg eller en hver som bruker hijab vil en eller annen gang tenke over, gruble over. Det hender du da sitter igjen med en annen tanke, og det bor vi ikke i et land der vi bør for velge selv? Bor vi ikke i et land som preges seg selv over å være aksepterende? Bor vi ikke i et land der de flese vil si at vi har friheten til å si eller mene hva vi selv vil?



Gjelder det kanskje ikke alle? Gjelder det kanskje bare de som er sosiale media sier at vi må lære oss til å akseptere?

Plans cancelled..

Dette ble en sen update fra meg, men dagen idag har vært alt annet enn planlagt. Plannen idag var at jeg skulle få tatt noen bilder sammen med søsteren min, men det virket som pappaen min hadde andre planer. Jeg valgte å gjør ferdig husarbeidet ganske tidlig i dag og hadde tatt ut av frysen noe til middag. Da jeg satt meg ned til å oppdatere bloggen kom pappa på besøk. Det er nå koslig i seg selv det, men det var under andre omstendigheter i dag. Jeg hadde tatt opp PCen, funnet fram noe å drikke, og fikk faktisk begynt på første setningen, da det ringte på. Da ble det slik at bildene må bare vente en dag til. Jeg vil så gjerne ha disse bildene tatt før jeg har noe annet som tar opp all oppmerksomheten min. Jeg er full klar over at det er ikke mye som trenges å endre før dagene kan bli fullbokket med noe annet.

Anyways nå som Umair og Aisha leker ute tenke jeg skulle bare stikke innom å oppdatere. Jeg hører de ute leker og styrer der ute. Er det en ting som for denne mamma hjerte å smelte så er det å se den gleden Aisha har av Umair. De to der kan virkelig leke sammen. Det er som de to virkelig for den samme glede av hverandre at det er bare herlig å se på.



 

 

 

Update

Jeg viste ikke det var mulig å ha så mye tanker på en gang. Jeg føler virkelig dette året til nå har flydd vekk uten at jeg har så mye å vise for det. Selv trodde jeg dette året er der jeg får kontroll på livet mitt igjen. Det er visst vanskeligere enn det visser seg, når du ikke vet hvilken retning livet ditt går. Jeg tror en kan planlegge og planlegge så vil det virkelige ikke skje slik en forestiller seg. But I guess thats life.

I dag valgte jeg å stikke innom Strømmen senter for å se hva de har av bursdag ting til Aisha. Familien min skal kanskje bort til England en liten tur, dermed tenkte jeg det var smartest å bare kikke litt i butikkene her av hva som finnes her og hva jeg kan bestille meg fra England. Nå viser det seg at jeg er ganske så glad i bursdags tema og jeg liker å kjøre på med full gass på når det gjelder pynting decorasjoner og helt ned til engangs tallerkner. Det virker som jeg må sende en bestillings liste til mormor og morfaren til Aisha. For det er nok bare de som skal reise.

Mens jeg var på Strømmen så fikk jeg kjøpt noe sminke til svigersøsterne mine, for plutselig så slå det meg at jeg må nok sende noe tilbake med svigermoren min. Jeg mener at det er altid bedre å være forbredt enn spinge rundt i siste liten. Jeg har nå god tid på meg. Anyways dagen min har gått litt at og fram i dag, jeg har fått ordnet litt på Aisha sitt rom, Jeg føler hennes rom er et evig projekt som aldri tar slutt. Særlig når jeg kommer konstant på nye prosjekter, hehe. Nei en dag vil jeg nok bli ferdig, Jeg bare håper det skjer før bursdagen til Aisha.



 

 

5 problemer med hijab

Jeg har ofte hørt fra folk at jeg er heldig med at jeg ikke har ``bad hair day´´ ettersom jeg bruker hijab. Det er faktisk tvert imot det finnes noe som heter ``bad hijab day´´ hehe. De av dere som som faktisk bruker eller kjenner noen som bruker vet hva jeg mener. Samma hva du prøver den lille stoff vil ikke sitte slik du vil den skal. Det ligger faktisk mer jobb bak en perfekt hijab enn det de fleste er klar over. Jeg tenkte jeg skulle fortelle om de klassiske 5 feil.


 

  • Du bruker ikke en undersjerf: Ikke bare med at undersjerfen hjelper på å holde hijab på plass, slik den ikke sklir av, særlig hvis du har veldig silkete hår. Den undersjerfen hjelper til å forme fjeset ditt slik du vil ha den.
  • Du valger tynne og små sjerf: Hvis du skal fikse hijaben din etter en hvis stil så må du ha nok stoff å jobbe med. Det vil du ikke oppnå med en liten eller tynn sjerf. Det er altid bedre å ha mer stoff å jobbe med og en som ligger fint.

  • Du stryker ikke hijabene dine: det at du velger å ikke stryke sjalene dine gjør at stoffet er ikke så lett å jobbe med. Velger du å stryke sjalene dine vil du automatisk ha mer stoff å jobbe med, det blir lettere å style hijaben din.
  • Du velger å ha for mye volum: enkelte legger på flere lag med ekstra dult rundt hår sitt. Det gjør at du får en hump på hodet, å finne den fine mellomlinjen er mange som sliter med.
  • Du bruker mer en sjal: okay her kommer det veldig på hvilken type stil og stoff du jobber med, men generell regel er det enkelteste er ofte det mest finest. Særlig nå som sommer er rundt gjørne så vil det være varmt å bruke mer en sjal.

 


Har du oppleved noen andre problmer med å bruke et sjal?

 

Min største motivasjon

Jeg kan trygt si at hadde det ikke vært for Aisha sså hadde jeg gidd opp for lenge siden. Jeg tror det er veldig lett å bare se ting fra en perspektiv og holde den perspektiven. Jeg tror og det er enormt vanskelig å kunne sette seg selv i andre sine fotspor og prøve å forstå dem. Det er der jeg tror de fleste bommer. Nå mener jeg ikke bare et spesifikk forhold, det er snakk om en hver forhold. Det kan vær et mor og datter forhold, far og sønn, venner, søsken. Det å kunne forstå hvor den andre personen kommer i fra er mye vanskeligere enn det de fleste vil tro. Samtidig så tror jeg at er motivasjonen der for å redde, bygge eller forsterke et forhold så er en hver villige til i det minste å prøve. I denne tilfellen så er nok Aisha min største motivasjon. Jeg er villige til å gå så langt å si at jeg hadde ikke valgt å være i denne situasjonen hadde det ikke vært for Aisha.











 

Limbo


Jeg velger å tro at det å leve i et slags limbo må være en av det værste. Å ikke vite hva famtiden vil bringe, hvilken vei du skal velge er nå det værste kan jeg tenke meg. For regardless, samma hvor mange små gleder du har i livet ditt, i løpet av dagen så vil altid den store skyen av usikkerhet vil alltid ligge bak der og gnange. Å leve med den usikkerheten for deg til å tenke på så mange ulike mugligherter og samtidig planlegge for en framtid som kanskje aldri kommer til å skje. Det krever konstant planlegging, konstant tenking på alle de ulike senario som finnes der ute. Den mentale energi som blir brukt er noe du vil alltid angre på til kvelden. Det å ikke kunne ta en bestem avgjørsel og ikke vite hvilken retning livet ditt skal videre er kanskje mer vanskelig enn det folk velger å tro.


 

Jeg sliter med å finne veien videre..

Jeg sliter enormt disse dagene. Jeg har egentlig så mye jeg må gjør, så mye jeg må forbrede meg på, jeg har så mye jeg egentlig må gå over i den mentale sjekk listen. Listen over gjøremål er så lang at det går ikke. Alt jeg klarer å gjøre i løpet av dagen er det jeg for gjort fram til Aisha kommer hjem fra barnehagen. Når hun kommer hjem Så bruker jeg så mye tid med henne for å kompensere for det som foregår her hjemme at jeg legger noen av gjøremålene mine til siden.

Etter jeg har lagt henne så er det ingenting annet jeg vil gjør enn å koble hodet mitt vekk, det er ved å se på noe, koble vekk alt det som foregår rundt meg. Og når kvelden kommer så irritere jeg over meg selv på hvor valgte jeg ikke å gjøre ting ferdig. Jeg er ganske sikker på og vet at enkelte ting trenger jeg å bli ferdig med før svigermoren min kommer, som at jeg har noen innlegg på lur til å poste. Jeg håper jeg for snart den motivasjoen i meg igjen. Jeg føler i den siste uken så har jeg gjort ting men det har blitt mer half ass, og er det noe denne jenta ikke er, så er det half ass. jeg fulfører alle mine gjøremål to the letter.

Jeg tror nok jeg må bare forsette, for jeg har en annelse at hvis ikke jeg presser meg selv så vil jeg ikke finne motivasjonen. Jeg står virkelig på en edge der jeg kan enten vippe på den ene siden eller på den andre siden. Det er to sider som motsier seg selv, ene der jeg dytter meg selv ned et hull der jeg vil slite å kryppe meg ut av, den andre der jeg virkelig viser fram hvem jeg. Dette er ikke en push over jente, dette er ikke en jente som knekkes så lett sammen. I guess only time will show. Den størte motivasjoen jeg har er den lille jenta mi, som har ikke gjort noe annet enn å spre glede rundt seg. Hun for meg til å ta dag for dag, hun viser meg hver dag det er noen her du kjemper for.



 

MegaFun i bilder

Tenkte jeg skulle vise fram noen av bildene av  dagen vår på lørdag. Den plassen anbefales jeg på det ssterkeste for de av dere som har unger og har litt for mye energi å bruke opp, haha. Aisha sovna som en stein i bilen når vi endelig fikk gått hjem. Det viste seg at Aisha er mer lik søsteren min enn det jeg trodde. Jeg kan si en ting det var en dag der både store og små koste seg. Det kjekkeste av og til er nå å bare kunne å leke og slippe alt det ansvar som følger med å være en voksen.

Jeg skal ærlig si en ting, det var perioder der vi glemte rett og slett å ta noen bilder i det hele tatt.











 

I´ll be back



 

Mega Fun



 

I dag valgte jeg å bare gjøre noe kjekt med Aisha, onkel hennes og tantene hennes. Sammen med mormor og alle andre så valge vi å dra til MegaFun i Lørenskog. Jeg skal ærlig inrømme at jeg er en av de som elsker å leke med barn. Meg og mine søsken har alltid lekt sammen ganske mye i Stavanger, der var det ganske mye å velge mellom, kanskje på grunn av vi visste hvor alt var henne. Er det noe jeg har savnet med å flytte til Lillestrøm så er det dette. Jeg har savnet å dra til en plass hvor alt du gjør er å bare leker og har det gøy.

Ingen drama. ingen negativitet, no nothing. Just bonding and having fun. Så idag etter våres klasser på moskeen så dro vi alle sammen til MegaFun.



 

Sneak Peak

Det er når du har noe du skal planlegge og du har et viss idea hvordan du vil ha det, det er da moroen begynner. Nå er det slik at jeg kjenner til meg og jeg kjenner til hverdagen hvor og det vil da si at jeg må begynne allrede å planlegge og gjor en del av forarbeidet en del månder før. Jeg er en som forventer mye av seg selv. Jeg er nå min største kritkk, det er nå sikker og sant. Av og til så forventer jeg så mye av meg selv at jeg ikke klarer å holde i mål. Men men det er som de sier go big or go home.

Jeg har ikke kommet så langt til å bestemme meg hvilken av dekorasjonene jeg vil bestille og hvilken jeg vil lage. For midt oppi alt annet så er det noe i seg selv å vite at dette har jeg klart å lagt selv. Nå må jeg ikke gå for langt fram heller da, Det er ikke så lenge siden jeg klarte endelig å velge en tema til bursdagen til AIsha.

Jeg tenkte jeg skulle vise fram insirasjons fargene og noe av det jeg kommer til å bruke igjen av første bursdagen hennes.









 

Hårfarge

Nå er det så mye negativt som foregår rundt meg at jeg trekker meg rett og slett vekk. I´m running away. Nei da, jeg skal farge rett og slett bare farge håret mitt. Nå har jeg vært i så mange butikker, i flere senter og flere nettsider. Jeg har irritert flere personer, og spurt flere personer om hvilken farge de mente jeg burde farge håret mitt eller ikke. Jeg har faktisk bestemt meg at jeg ikke vil farge håret mitt permanent farge enda. Jeg har lyst til å kunne farge håret mitt i ulike farger, mix it up litt.

Jeg har bestemt meg to farger nå, så imorgen når Jeg går ut så går jeg å kjøper en av de farger det imorgen. Når selve fargen er fargen er blasset ut så velger jeg rett og slett en annen. Jeg tenker det er den beste måten å kunne styre forandringen jeg vil selv. For til syven og sist så er det nok det jeg kan gjør og det er styre min egen forandring.

Jeg har nesten svart hår så hvis dere har noen forslag for hvilken hårfarge jeg skal velge så er det bare til å komme med forslag. Men er er de to jeg står mellom nå.




 

Hijabi Photo session

Jeg har akkurat rukket å sitte meg ned. Det å stå opp en plass mellom 5 og 5:30 merker jeg vil ta litt tid. Når jeg ikke får sove sikkelig i løpet av natten så det å våkne så tidlig er visst vanskeligere enn det jeg trodde. Heldigvis så har jeg en god grunn som drar meg ut av sengen hver morgen, ettersom jeg må be en av de første bønnene. Men til gjengled så får jeg gjort en del husarbeid, treningsøkten min er ferdig for dagen. Middagen er ferdig lagt. Nå tenkte jeg skulle bare oppdatere dere litt før jeg går å setter sammen litt klær til photo session. Jeg kommer nå til å legge sammen noen outfit sammen som ville ha sett litt kult ut

Jeg er nå ikke tynn nok til å kunne bruke meg selv enda, så da må jeg ennå bruke søsteren min. Jeg kommer meg nok der til en gang men til da så kommer jeg til å bruke søsteren min. Jeg tenker jeg kommer til å legge litt bilder ut av hvordan det blir enten i løpet av dagen eller i helgen. Ellers så kjenner jeg at jeg er veldig klar for helg. Ikke at det blir så mye helg på meg per say. Det er nå sunt å kunne holde seg opptatt og legge seg på kvelden med en god samvittighet og vite alt er nå gjort klart og done.

Jeg slenger noen bilder av søster min.





 

 

 

DIY: Rommet til Aisha

Jeg tenkte jeg skulle hvis litt av roomet til Aisha. Det er ennå noe små prosjekter som trenges å gjøre her og der. Jeg er enormt flink til å begynne på mine prosjekter men aldri flink til å avslutte de. Jeg slutter liksom akkurat på 90%, hehe, jeg tenker 90% done er bedre enn de siste 10%. Jeg håper jeg kan bli ferdig før svigermoren min kommer i det minste bli fedig med enkelte ting.

Da vi flyttet inn her så var roomet til Aisha et gutterom, det var en stygg stripe med dyr som gikk fra den ene enden til roomet til den andre. Det tok enorme krefter fra meg til å skrape vekk den tappet på veggen, så høy gravid som jeg var. Heldigvis så fikk jeg gjort enormt mye av roomet hennes mens jeg var høygravid og i de første leve måndende til Aisha.

Her er det noen bilder av rommet hennes.










 

The hurt of abandonment

Jeg har alltid trodd på og tror på det til den dagen idag at alt skjer fo ren grunn. Alt har en meining, det som skjer er ment til å skje. Kanskje litt gammeldags, eller naiv måte å se på livet men det er slik jeg ser på det. Det er det mine opplevelser har lært meg. Jeg har opplevet en del ting i livet mitt. Jeg har vært gjennom så mye at det er veldig få som vet om det. Mange oppfater mitt liv som det perfekt oppveskt, den perfekte liv som alle andre snakker om. Det er jo slik det er at det skal ikke legges skittentøy ut på gaten for alle til å se.

De som kjenner meg på privaten vet at jeg har valgt å gå i fra moren min til pappaen min. De er klar over at jeg og broren min har valgt å flytte i fra vår barndomshjem i en alder på 14-15 år. Fram til da så bodde vi med moren vår. Da jeg var i ungdomskolen så valgte moren vår å finne seg en ny partner til å dele livet sitt med. Fair enough jeg kan forstå det er veldig få som vil eller ønsker å gå gjennom livet alene. Men den partner hun valgte, gjorde at vi hadde ingen annen utvei enn å flytte.


Den dag i dag så er jeg evig takknemlig for at vi flyttet. Jeg skulle ikke vært uten det. Jeg har opplevet og funnet ut så mye om meg at jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg vet hvor jeg skal stå, jeg har beine mine godt planta på baken. Jeg vil ikke gå inn i detaljene på hva som sjedde for tross alr hun har rett på sin privatliv, hun er lykkelig med sin famile og jeg ønsker henne all lykke videre, bare ikke velg å ødelegg mitt liv, og Aisha sin. Det er på tide å gi slipp på det som sjedde over 27-28 år siden.


Opplevelser er noe som bare gjør det sterke, det er noe som definere deg som et person, som viser deg hvor sterk person du egentlig er. Hvis det er noe i livet Aisha kommer til å vite er at moren hennes vil alltid sette henne først. Hvis det er noe som hun skal vite så er det at den herlige latteren hennes, den herlige måten hun kommer å klemme, den enorm gleden hun har i øynene sine er noe jeg aldri kommer til å kunne velge vekk. Det er dette som jeg kommer til å huske mest av når hun en dag blir en tenåring og sier mamma du er ikke kul lengre. Mamma du for ikke lov til å gå ut sånn. I´m fully prepared for it, jeg har selv gjort det til Amna, jeg vil tro at det er ikke lenge til Aisha sier de presis ordene til meg, haha



 

Springer her og springer der


Dagen idag har gått i ett i dag. Hence hvorfor det ennå ikke kommet et inlegg. Først og fremst så vil jeg si at det kommer et innlegg og hijab og det som folk lurte på senere, jeg må bare få muligheten til å finne refereancer som er godkjente og støtter det skolen jeg følger. For noen som ikke har studert noe annet enn hva wikipedia eller andre slike sider har referet til vil ikke forstå hva jeg mener med fire skoler. De av dere som har studert litt mer og gjort et mer grunndig research vil forstå hva jeg mener med det. Som sagt det er et innlegg jeg må jobbe med. For jeg er livredd til å skrive noe om religionen min der jeg ikke kan refere til noe eller vite at det kommer fra godkjente referanser. Jeg vet hvor lett det er å mistolke og misforstå noe hvis ikke en har mer dybde.

Videre så har jeg pendla fram og tilbake siden jeg stå opp klokken 5:30 idag. Mellom lege, barnehage og små handle noe som trenges her hjemme har jeg nettop fått en liten mulighet å sitte på pc. Datteren min derimot har utnyttet dette til det maksimale med å tømme hele badkaret for vann i hele bade gulvet. Uff jeg har en stor jobb foran meg, haha noe må hun få lovt til å rote.

Utenom det så har mannen min endelig begynt å pusse videre på badet. Kanskje det med at svigermor kommer om ca 3 uker har noe med saken å gjøre? Uff nei, but whos counting.



 

Out for Lunch

I dag har jeg vært ute med søsken barnet mitt. Hun er vel da 1 måned eldre enn meg. Vi har for ulike grunner ikke hatt den store kontakten over årene, men den døren åpna seg når jeg gifta meg. Vi traff hverandre i Pakistan og etter det begynte ballen å rulle. Jeg begynte å bli kjent med flere medlemer av vår slekt enn det jeg noen gang hadde før. Jeg er en stor beliver i det faktum at alt sjer for en grunn og til den rette tiden.

Anyways hun bor i England og er konstant på reisefot mellom Norge og England. Jeg for kanskje ikke truffet henne så ofte men jeg liker den vennskapen som begynner å bli til mellom oss. Hun kan forstå meg på en måte som ikke andre kan. Tilgjengjeld så er hun ikke treg med å punktere mine feil, eller hvor naiv jeg er. at jeg burde ikke være så snill mot alle og hver mann. At denne kulturen vil spise deg rå. Noe jeg forstår mer og mer med min private situasjon. Nå skal jeg ikke gå inn i det drama der. Men hun er den eneste jeg vil si jeg har tørt å åpne meg opp til når det gjelder enkelte ting. For det er mye jeg må forbrede meg på til svigermoren min kommer, da mener jeg mentalt.

Nei for jeg går helt av spor så kan jeg si en ting at det som er så hærligt med henne at om jeg små mobber henne så takler hun det på samme måte som jeg takler henne. Vi hadde en fin lunsj sammen idag. Jeg ble ferdig med husarbeidet mitt ganske tidlig idag og dermed valgte jeg å gå ut en tur i Lillestrømm med henne.

Det ble noen greie timer før jeg gikk sammen med mannen min og henta Aisha som absolutt ikke ville hjem med meg idag. Hun hadde det for gøy i Barnehagen sin. Jeg har sterkt tro på ettersom hun blir eldre vil hun vær i Barnehagen lengre. Hun er veldig sosial av seg selv og tives best med å sprungt ifra seg energien sin. For hvor hun for sin energi i fra vet ikke jeg, kunne tenkt meg å stjelt litt av henne jeg, haha.



 

Nei nå Aisha ligger fint ved siden av meg og sover, så tenker jeg meg at jeg for bruke noen timer på å koble litt av før jeg tar kvelden jeg og.

Hijab



Jeg vet ikke om alle er klar over det eller ikke men jeg er født og oppvoskt i Stavanger, Norge. Dermed hijab var ikke noe jeg begynte å bruke fra en ung alder. Jeg var ganske bestemt over en ting og det var, den dagen jeg velger å ta i bruk hijab, fra den dagen går den ikke av. Jeg ville ikke begynne å bruke det bare på grunn av folk rundt meg sa det, jeg ville ta et bestemt valg selv, jeg ville vite hva jeg sa ja til. Moren min har alltid brukt hijab så vidt jeg kan huske men hun var av den generasjon der hun brukte den klassiske svart eller hvit hijab. Det var ikke noe jeg ville, jeg er generelt ikke så glad i den svarte hijaben.


Anyways tid gikk og på grunn av ulike grunner så flyttet jeg inn til pappa og stemoren min. I den tiden så utforsket stemoren min enda Islam. Jeg derimot var ikke så inn i Islam, jeg viste bare jeg var muslim, muslimer ber 5 ganger til dagen og at i Ramadan så faster du. Jeg var ikke så dypt inni Islam. Sammen med stemoren min og pappaen min så begynte jeg å studere mer og mer om Islam. Vi alle gikk dypere inn i det. Det nytter jo ikke å gi deg selv en label og ikke vite hva den labelen betyr.

Dermed når jeg var 17 år, og hadde nettop byttet vidergående skole valge jeg å begynne å bruke hijab. Siden den dagen så har hijab alltid vært en del av. Den satt kanskje ikke så fint på hodet mitt i begynnelsen men den satt. Fra den dagen så har jeg eksperimentet med farger, stoffer og stil, noe jeg gjør til den dagen idag.



 

Idag var dagen.

Det viser seg at 1 måned er en tommel regel. For jeg var fortalt at søknaden om visum til svigermoren min vil ta 1 måned før vi for noen svar. Med den tanken regnet jeg med at vi for ikke vite noe før den 20 Mars. Men idag sjedde det, idag fant vi ut at visum til svigermoren min har blitt godkjent. Hun har fått lov til å komme til Norge. Så idag har mannen min sittet på pc sin og prøvd å finne billet til moren sin. Det blir nok dyrt siden det er så nærme April men men sånn er det av og til. Det er ikke hverdag hun for lov til å besøke Norge. Det var jo dagens gladnyhet, tenkte jeg skulle vise svigermoren min til dere.

Det er virkelig ikke lenge til hun kommer nå da. Så jeg for bare komme i gang med plannleggingen min jeg. Jeg skal gjør mitt beste til å ha en del innlegg på lur føe hun kommer for jeg kan si en ting det vil bli travelt når hun kommer. Jeg kommer til å besøk til alle dagens tider og med Ramadan rett rundt gjørne. Who knows it might be a blessing in disguise, jeg kan jo ta av en del når jeg kommer til å springe rundt, haha nei da me for nok se. Jeg må nok bare ta det som det kommer rett og slett.

Jeg tror jeg har endelig klart å bestemme meg hva jeg skal plannlegge til bursdagen til Aisha, Jeg har faktisk funnet fram bursdagsboksen hennes for jeg må nok se gjennom om jeg skal bruke det igjen eller om jeg må finne på noe nytt.

Things to look forward too..

Jeg gleder meg til...

Jeg tenkte jeg skulle dele med dere hva jeg ser fram til i den nærmeste framtid. Jeg vil tro ved å forkusere på det som er positivt i livet vil det negativ kanskje dabbe ned litt. Jeg må ha noen distrasjoner i livet mitt for se vekk fra det negative i livet. Jeg tross alt er en veldig positiv jente hvis ikke jeg er deprimert da. For å unngå å bli deprimert igjen så skal jeg holde meg opptatt tenker jeg.

Anyways dette skal ikke være og er ikke en ``cry me a river´´ blogg, jeg har større formål med denne bloggen enn det.

- Bursdag til Aisha: Jeg ser utrolig fram til å begynne å plannlegge bursdagen hennes. Jeg må snart sette meg ned å begynne å planlegge hvilken dekrosjon jeg skal kjøpe og hvilken jeg vil lage, hvilken jeg skal bruke om igjen. Før jeg kan gjøre noe av det så må jeg rett og slett bare bestemme meg for et tema. Jeg trodde jeg falt for prinsses Jasmine tema men så er det slik at en eller annen gang så vil hun si at jeg vil a den og den tema. så kanskje jeg skal utnytte det faktum at hun ikke er gammle nok til å utrykke noe ennå, haha.



 

- Svigermor: På et viss punkt så ser jeg fram til hun kommer, jeg ser fram til et endelig svar på en del ting. Jeg er nå heldig i den forstand at jeg har en svigermor som ikke akkurat hater meg, hun er veldig glad med faren min.

-  Plannlegge Ramadan: Jeg ser fram til å begynne å finne fram og lage pynt med ungene på lørdagskolen. Jeg ser fram til å kunne informere jente mer om hva er Ramadan og hva det betyr. For det er mye mer enn å ikke spise og drikke.

-11 Mai:- Bursdagen til søstere min, hun blir endelig 15 år og gjor sitt aller beste til å få meg til å føle gammel. Jeg har lyst til å finne på noe med henne, om det er så lite som å spise is sammen. Jeg er enormt heldig at vi har blitt oppdrat til at penger og gaver er ikke hva som betyr noe i livet.

- 17 Mai: Jeg ser fram til å passe inn i et antrekk som jeg gjor før jeg ble gravid. Jeg ser fram til å bli så tynn igjen. Aisha har en kjole som er lik i farge som min så we will be twinning, hopefully.


- Eid: Eid er en dag jeg ser fram til som en liten jente. I år skal jeg pynte huset og gjør så mye mer ut av dagen enn det har skjedd før. Jeg har lyst til å implimentere noen tradisjoner for Aisha og resten av søsken flokken min, haha. Nei da jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Jeg kommer nok til å begynne å gjøre litt pynt snart.

Update

Dette blir en veldig sein oppdatering. Det er er med bakgrunn at mine helger er egentlig ikke mine helger. Jeg føler hver helg så sier jeg til meg selv neste helg skal jeg bli bedre, neste helg skal alt vær mye bedre planlagt og gå på rullende bånd. Hver helg så angrer jeg på hvorfor planla jeg ikke det bedre. Jeg kan si en ting at det vil bli bedre, når det tør jeg nesten ikke å love, jeg har så mye som foregår på privaten at det er så vidt jeg klarer å holde følge. Jeg kan si en ting jeg har store planer fram over, jeg har masse jeg vil dele farm over men samtidig så vet jeg det er masse annet og som kommer.

20 Mars er den store dagen vi for vite om svigermoren min kommer heller ikke, til Norge. Jeg har nå forbredt meg på at all hell will break loose, når hun kommer. Jeg prøver bare å finne måter å holde min sanity fram til da og når det skjer. Kanskje en dan kan jeg forklare bedre men I´m a big beliver i at du legger ikke ut skittentøy ut på gaten for alle til å se. Ja det hadde forklart ting mye bedre, det hadde gitt andre andre briller å se gjennom, men du mister bare ditt egen Image i andre sine øyner. For alle bruker briller men hvilken briller kommer veldig på individen.

I guess når det er en stabilitet i min private liv så vil det komme en stabilitet i bloggen og. Jeg skal gjøre mitt beste å kunne poste 2 inlegg til dagen, det er nå en av mine mål og eg når altid målene min til slutt.



 

Alene i helgen

Jeg som stresset i går for alt skal være på plass for mannen min siden han skulle ha hoved ansvar for Aisha i helgen. Klokken 23:00 for jeg vite at han velger å stikke til Danmark på en gutte tur. Okay eg kan ikke akkurat kalle det en gutte tur. Han reiser med sin lærer og for å lære noe så jeg skal ikke holde det i mot han akkurat. Jeg må bare omorganisere helgen min jeg. 

Jeg kan si en ting at, huset mitt er reint, middag er sortert, jeg har litt klesvask jeg må ta men den fikser jeg i løpet av helgen. Ellers så er alt på plass for min del av helgen. 

Akkurat nå så holder jeg på å legge Aisha mens jeg sitter her og blogger på mobil. Ikke helt gale det å blogge på mobil altså. 


 

Jeg tenker at etter jeg er ferdig i mosken så stikker meg og Aisha til strømmen for en liten jente tur. Jeg trenger å kjøpe meg hårfarge anyways. Jeg har bestemt meg å farge håret mitt semi permanent. Da kan jeg farge det i ulike farger alt etter hvilken humør jeg er i. 

Klar for helg



 

Jeg er ferdig trent. Jeg har vasket og ryddet i hele dag, så hele huset mitt er reint. Jeg har klart å lagt middag ferdig egentlig for i dag og resten av helgen. Jeg er så opptatt med mosken i helgene at jeg må nesten lage flere middager på fredagen og da passer indisk mat perfekt for det kan ligge i kjøleskap uten at det blir ødelagt eller gammel. I og med Umair er hjemme i dag så har jeg latt han for hente Aisha i dag, slik at jeg kan bli ferdig med det jeg har på agendaen min. Jeg kommer jo unsett for resten av kvelden med henne alene. Umair er hver fredag på mosken.

Nå som Aisha er i seng, husarbeidet er ferdig, bloggen er opptadert, plannen for imorgen og resten av helgen er i boks, umair er ikke hjemme så skal jeg bruke resten av kvelden min på å rett og slett bare pleie meg. Det var noe jeg var enormt flink til å ta litt tid til meg selv her og der for bare some down time når jeg var i England og studerte. Given jeg var jo alene da, jeg hadde ikke en liten jente som fant på noe til et hvert sekund.

True, Aisha kommer alltid til å komme først men oppi alt annet som foregår så synt jeg det er viktig at jeg finner litt tid til meg selv, jeg må kunne klare å finne 2-3 timer i løpet av uken der jeg har bare meg selv å tenke på. Nå er jeg ikke den typen av jente der jeg verken går ut og feste eller drikke så litt me time med en serie og litt frukt er ikke gale sysnt jeg.

Anyways jeg håper dere for en fin start på helgen for det kan jeg si at jeg har klart denne helgen.



 

DIY: Speil



Jeg har hatt et speil som har vært liggende her hjemme siden jeg har flyttet inn. Den var så mørk brunn som det kommer, nærmte seg mer svart enn brunn, nei nå skal jeg ikke overdrive men den var mørk for å si det sånn. Videre så hadde den gull ringer i den som jeg ikke var veldig begeistret over. Jeg har tenkt og tenkt på hva jeg vil gjør med det speilet. Jeg var faktisk på et punkt der jeg ville bare kvittet meg med speilet mitt. Jeg satt flere månder på finn i et håp om å finne et speil der jeg slapp å gjør noe oh bare henge den opp. I mitt forsvar så hadde ikke jeg fått sjenken min til da.



Anyways jeg tenkte jeg skulle vise fram hva jeg bestemte meg gjør med speilet mitt. Jeg valgte å begynne med å pusse i det minste ned den mørke brun fargen. Den tok litt lengre tidd å få vekk enn det jeg ville ha trodd. Etter at jeg ble ferdig med å pusse speilet så hadde jeg ikke en klar idea hva jeg ville gjør videre. Jeg søkte meg litt fram til en teknikk som heter ``White Washing´´



Basically så er det en teknikk som går ut over å blande maling og vann, 1 del maling og 2 deler vann. Du børste på et strøk av maling og bruker enten en klut eller papir (jeg valgte papir) og tørke det vekk. Her gjelder å jobbe fort for denne formen av maling tørker fort. Jeg valgte å å kjøre to strøk for å fram litt av det hvite og tre fragen. Well I liked it, jeg synst det passet fint med sjenken min og det lyste opp det mørke hjørne. Jeg har bestilt noe i posten som jeg håper kan dekke litt av de rundte formene men jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg kan gjør for å dekke de. I guess in time så kommer det noe til meg. Til da så henger det speilet fint over sjenken min.


Moments like these



Det jeg ikke kan forstå er hvor langt er noen villige til å presse andre. Granted at enkelte ganger så trenges det. Noen ganger er det bare en wake up call som trenges og det er ikke alltis lett å se selv. Til tiders så trenges det hjelp av andre, som har kjent deg lenge og virkelig kan si at nå er du på bær tur. Jeg har hatt momenter der jeg tenker you know what screw this, andre ganger så har jeg tenkt bare holdt ut litt til for Aisha sin del. Tider jeg har tenkt hvor skal jeg gidde. Det hadde kanskje vært lettere å bare gi opp og starte på nytt igjen. Ja det hadde vært den letteste valget, den letteste valget er ofte ikke den beste. Det finnes så mye her i livet som er vært å kjempe for, som på et tidspunkt gjør alt, you know what it was worth it.

Når Aisha vokner midt på natten enten hun har vondt av ny tann eller så er hun tørst eller om hun har drømt noe, det lille sløve smilet jeg får av henne rett før hun slokner igjen, det smelter meg helt. Når hun kommer grienede til meg og setter fram hånden sin, sier au og vil bare ha kos av meg, det smelter meg helt. Når hun kommer springende til meg når jeg henter henne fra barnehagen for å gi meg kos, jeg smelter helt. Når hun skal kopiere meg meg å sminke seg selv med en børste, det smelter meg helt. Når hun tar på seg krem på grunn av jeg tok på meg krem, det smelter meg helt. Når hun sier mamma fin, Aisha fin det smelter meg helt.

Life happens, det vil altid være noe du kjemper imot, noen som er imot, men finner du den lille øyeblikk der du bare tenker its worth it. Da har du noe å kjempe for. Har du noen i livet der deres smil for deg til å smile, holdt godt fast på den personen.



 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits