Gratulere med dagen Aimen

Det virker som det tar litt lengre tid til å sette seg inn i nye rutiner enn det jeg i første omgang trodde. Nå er det slik at jeg har litt mye som foregår i disse dagene. Med ny jobb og svigermoren min her hjemme så er det litt mye jeg skal holde styr på. Med svigermoren min her i Norge for første gang så innebærer det at jeg får masse besøk nå, kjekt nok i seg selv det men det kan bli hektisk til tider. 

Anyways så hadde svigerbroren min sin datter bursdag i går. I og med at jeg har blitt litt kjent med henne i løpet av den lille tiden jeg har vært i denne familien tenkte jeg skulle overraske henne med en kake levert på døren. Det er det som var lettest for meg å bestille. Nå er det slik at jeg sitter i Norge og svigerbroren min og hans familie bor i England. Dermed falt en kake veldig fint i smak. 


 



 

I går gikk dagen min i et, det ble så hektisk med så mye i går at jeg fikk ikke muligheten en gang til å sitte på Mac min til å oppdatere bloggen. For i utgangs punktet så skulle denne innlegg publiseres i går men men det er noe jeg må jobbe med nye rutiner. Det har vært slik at jeg har prioritet Aisha sine rutiner og holde det mest mulig til det hun kjenner til. Jeg mener at når unger er så små så er rutiner veldig viktige. Selvsagt litt forandring her og der er bra det og slik at unger blir vant til forandring og alt er ikke A4 i livet. Kanskje jeg har feil oppfatning på akkurat dette men det virker logisk for meg da. Jeg er jo ikke utdannet noen pedagog eller noe sånt, da velger jeg å gjøre bare det som virker naturlige for meg.   



 

Og med det så vil jeg bare ønske alle en god Mandag.

I dag er dagen

Idag er dagen. Idag kommer hun endelig. Nå er det virkelig countdowns her hjemme for vi er på vei til å hente henne fra flyplassen. Flyet hennes landet en liten stund siden. 

Dagen min har vært lang idag jeg har stått på og ryddet og fikset her hjemme for å ordne det til svigermoren min kommer. Jeg har vært på jobb i hele uken så jeg har ikke fått den tiden hjemme til å fikse ting og tang men i dag måtte jeg bare kjøre på å få ferdig gjort de siste tingene. Derfor blir det en litt sen oppdatering. Jeg sitter faktisk og blogger fra bilen akkurat nå. 



Jeg har itilegg vært på masjid og undervist ungene der. Vi hadde et liten prosjekt som vi holdt på å avslutte idag. Den hadde vi faktisk holdt på i siste tre helgene. Så i Dag sa jeg vi måtte bli ferdig, hvis vi skal noen gang begynne på det neste prosjekt. 

Anyways med det så vil jeg ønske alle god helg og håper dere for nyte den og det fine været. 




 

Hijab for mennene



Nå er det jo slik at jeg har ikke vært på jobb i mer enn en uke. Egentlig bare på opplæring i en uke. Jeg vil tørre å påstå en uke er ganske rimelig med tid til å forstå hva er miljø på arbeidsplassen. Hvilken rutiner og hvilken roller de ulike personene har. 

Jeg skal ikke navngi plassen jeg jobber eller for den slags skyld hvilken bransje det er av ulike grunner. Jeg skal derimot si at den plassen jeg jobber er veldig mann dominerte plass. 


 

I løpet av den uken jeg har vært her så jeg sett og opplevde en del situasjoner der jeg har funnet meg selv der jeg må forsvare meg og religionen min. 

Disse mennene eier jo ingen skam. Det er ikke det de er lært opp til, hadde ikke disse mennene vist noe bedre så kunne jeg forsvart de men jeg vet at disse vet bedre. Den oppførselen de velger her på arbeidsplassen, hadde ikke de tolleret at noen hadde gjort mot deres kvinnelige familie medlemmene. 


 

De hadde kommet brusende ned til arbeidsplassen eller til personen og skjelt dem/han ut og sagt at dette er ikke tolerabel oppførsel. Hvorfor velger de å gjøre det mot andre? Bare på grunn av vedkommende er ikke muslim? Når ble det akseptable? De er full klar over at slik kan de ikke oppføre med for eksempel kvinnelige muslimer, de er full klar over at islam gir klare linjer at slik er ikke akseptable selv om de ikke er muslimer. 

Jeg kjenner jeg blir provosert nå ser jeg ser det. For disse mennene skal representerte islam og hvordan islam sier du skal oppføre deg. Det er jo ikke rart vi som muslimer har ikke det beste rykte på oss nå disse mennene oppfører seg slik. Konsekvensene for slik oppførsel gjør jo disse kvinne tror muslimske kvinner for samme behandling hjemme, og tror vi bare tar i mot det. Videre da en av disse kvinnene for muligheten til å prate med en muslimsk kvinne så ville den muslimske kvinnen bare stått der og forsvart seg og troen hennes, enn å forklare hva islam står for.

 

Grease

Først og fremst så ville jeg bare begynne med å si at det ble ikke noen innlegg i går pga til jeg hadde kommet meg hjem og lagt Aisha, då hadde jeg faktisk klart å sovne med henne. Jeg våkna når umair kom hjem i 23 tiden i full panikk trodde jeg hadde forsovet meg til jobb jeg, jeg hadde jo ikke satt på noen alarm. Det er jo ikke bare bare å våkne kl 530 og legge seg 23 tiden.

Anyways i dag skal jeg til søsteren min sitt første stykke på skolen. Heldigvis så rekker jeg det akkurat i tide i og med at jeg er faktisk på jobb. Hele familien min var på plass til da jeg kom meg på skolen hennes. Til og med Aisha, ikke rart i og med at hun ble hentet av mormor sin idag.

Nå er det slik at søsteren min kommer til å være den eneste med hijab, og i og med at dette er hennes første stykke så blir det nok spennende å se hvordan det går.





 

Mine mål for April

Jeg merker dette vil ta tid å sette seg inn i. Det er så lenge siden jeg har busset til og fra jobb.Nå er det slik at jobben min er nesten en time vekke med buss ca 20 min med bil. Hadde jeg vært så heldig til at jeg hadde bare den ene bussen jeg måtte tenke på så hadde jeg nok klart å fort gjort en del på selve bussen. Slik er det ikke jeg må bytte mellom 3-5 busser avhengig av hvilken rute som blir valgt og går raskest. Det er jo ikke bare bare å busse i hovedstaten da.

Anyways, jeg tenkte jeg skulle dele med dere hva mine mål er for April måned. Noe kommer jeg til å bare forsette på fra Mars og noen kommer jeg til å sette på hyllen for the time being. Nå er det slik at jeg har opplæring i to uker på den ene jobben og det innebærer at jeg må ut av huset senest 645 og er ikke tilbake før 17:30. Når jeg kommer hjem så synst jeg at den lille tiden jeg har bør jeg kunne prioteres litt til Aisha for jeg for bare mellom 2-3 dagen med henne. Jeg er jo ut av huset før hun i det hele tatt våkner. Jeg skal ærlig inrømme at jeg savner den morgen kosen med henne. Jeg får bare trøste meg selv med at dette er bare for to uker, og dette er ikke en fultidsstilling. Jeg får nok heldigvis kveldskosen med henne før hun legger seg.

Denne månden er jeg litt mer avslappet i forhold til mine mål. Jeg tror jeg må være realistisk med meg selv hva jeg skal klare å oppnå i de få timene jeg har etter Aisha har lagt seg til jeg endelig kan krype meg i seng.

Så tilbake til inlegget jeg vil skrive om

  • Trening: -  den blir nok dyttet ned i prioterings liste denne månden, kanskje bare for halve månden. I og med at jeg har opplæring på jobb og at svigermoren min kommer til helgen så må jeg være realistisk om hva jeg kan forvente av meg selv. Amibisjoner er nå viktig i livet å ha men over ambiøse kan være like skadelig som å ikke ha noen mål i mine øyner.
  • Bursdagsplannlegging: - Denne målet mitt må nok jeg jobbe litt med. Jeg har ikkr fått gjort så mye som jeg skulle ha ønsket i Mars og nå kan jeg sitte er å angre, hehe. Men jeg tror jeg må ha alt i orden og planlagt til slutten av denne månden, jeg må jo beregne det tar tid med å sende ting via posten.



 

  • Kosthold: - Denne kommer nok til å være mye mer viktig siden jeg ikke får trent så mye i det nærmeste framtisen. Nå er det slik at jeg har ingen planner om å kaste vann over alt det jeg har klart å oppnådd i det siste tiden så for å ikke legge på meg igjen så må jeg nok være enormt forpasselige på hva jeg putter i munnen min.



 

  • Bildene til Aisha: -  Nå må jeg ærligt få de gjort, jeg har utsatt de så lenge at det er bare flaut nå. Det er jo det som er den største prosjektet jeg har igjen av Aisha sitt rom.

Jeg klarte det...

Jeg har nettop klart å få litt mat i meg og heldigvis fått sjansjen til å legge Aisha. For jeg har nemlig ikke vært hjemme i dag. Jeg har gikk ut av huset med mannen min og Aisha rundt 07:00 i dag morrgen og kom ikke hjem før kl 20:00. Aisha var litt sein i seng i dag så jeg var heldig med at jeg fikk litt kos med henne når jeg la henne idag, ellers så har jeg ikke sett henne i hele dag. Jeg er nå glad for at det er mange av slike dager der jeg skal være vekke ifra henne.

Jeg har nemlig endelig klart å skaffet meg jobb. Jeg har klart å skaffet meg faktisk to jobber. Begge er deltid så det blir nå på en måte fultidsstilling. I og med at jeg har ikke planer om å jobbe enormt mye, så passer disse to jobbene meg enormt perfekt. Jeg er heldige med at jeg har den fleksibiliteten til å jobbe litt bare for å få inn litt ekstra penger. Jeg har nemlig ikke lyst til at Aisha skal bruke hele barndommen sin i Barnehagen. Den dagen hun selv spør meg så skal hun få lovt til å være der lengre men til den tiden så synt jeg 6-7 timer er mer enn nok i barnehagen. Det høres kansje mye ut men hun sover jonesten to timer på dagen og da. Hvis hun ikke for brukt opp energien sin i barnehagen så har hun for mye energi her hjemme. Hun er visst nok en barnehage jente.



Anywyas jeg hadde opplæring på dene ene jobben i dag fram til kl 14:00 og måtte egentlig bare spinge av gårde til å nå buss og T-banen til andre jobben. Jeg klarte å komme akkurat i tidsnok. Siden det var helt inni i Oslo så fikk jeg mannen min og Aisha til å plukke meg opp

April-Snarr

I forbindelse med at det er April snar i dag, tenkte jeg skulle vise hva jeg har valgt å gjøre i mine årene i England da jeg studerte. Jeg fant på mye heken med de jentene jeg bodde med. Jeg bodde mitt siste året med disse jentene og jeg kan ærlig si at det var mitt beste år. Jeg gikk mot strømmen med tanke på at de fleste forstår og begynner sine beste år enten den første eller den andre. Tredje året blir ofte reservet til studie, ettersom da skal fleste skrive bachlor oppgave, og det er siste sjangsen til å påvirke bachloren.

Anyways mitt siste år var mitt beste, jeg bodde med noen av de kjekkeste jentene som jeg har bodd med. Jeg skal være så klisje aktig som det går, og si at de hjalp meg virkelig til å finne og forstå meg. Unsett jeg var nå trygg nok på disse jentene til å narre de innimellom, det trengte ikke nødvendigvis være første April. Jeg tenkte jeg skulle vise mine ``mester verk´´ oppgjenom årene. Who knows kansje så innspirer jeg noen?













 

Revurdere Mars

Nå som April er her tenkte jeg skulle revurdere Mars månden for å se tilbake på hvor langt jeg har klart å oppnå mine mål. Om det ikke føler slikt så har det faktisk gått en hel månde, hele 31 dager der jeg burde ha kunne oppnådd en del ting. Jeg er en stor beliver i at vi burde hele tiden revurdere vår mål, og våre avgjørelser som vi tar. Hvis vi aldri tenker to ganger på de så vil vi aldri vite om de var det rette avgjørsel for oss, eller om det bare var en ting som passet oss der og da, og angre kom i etterkant.

Før jeg går så langt til å evalurere mine mål for Mars så skal jeg legge meg flat og innrømme jeg ville starte med et fast inlegg til dagen om mitt antrekk for dagen men så langt kom jeg aldri. Jeg postet en inlegg der jeg viste fram mitt antrekk for dagen og det var det. Jeg kom aldri videre, så det er en ting jeg må jobbe mer med.

Jeg kan inrømme en ting at en av de målene min har jeg klart å oppnådd. Jeg vil ikke si noe før det blir offiselt på mandag men jeg er veldig stolt over at jeg har klart det og det og innen min egen tidsfrist. Mer om det kommer i neste uke.

Jeg skal innrømme bildene til Aisha har jeg ikke gjort noe med, men jeg har klart å lage et rom ferdig til henne. Hun elsker å gå bort til rommet sitt og bare leke. Jeg har valgt å ikke ha en seng der føreløpig på grunn av at hun ennå våkner i løpet av natten og det er noe vi må jobbe videre med. Videre så har jeg klart å å få orden på skapene til alle her hjemme, jeg har fått orden på alt av ting som har ligget litt her og der. Jeg har ennå litt å jobbe med nettbutikken min, jeg har ikke gjort så mye der.


Men nå er det jo presis en uke til svigermoren min er her så det er noe vi gleder oss til her hjemme.

Craft at the moske

Jeg har som nevt jobbet en del med ungene på masjid eller moske som fleste kjenner til. Jeg kan nå si at jeg begynner å få kontroll over dette. Jeg har veldig ofte noe planlagt oog kan si at jeg ikke er sånn små panikk rett før jeg skal inn i klassen og vær med ungene. Jeg føler jeg kan endelig slappe av i den rollen, jeg har liksom roen på det.



 

Så jeg tenkte jeg skulle dele med dere hva disse ungene gjør på disse klassene. Nå som ramadan og Eid er rundt gjørne tenkte jeg skulle sammen med jentene lage litt pynt slik alle har rundt jul og påske. Det er jo slik at jeg har maks en time med disse jentene en gang i uken så av den grunne så har vi valgt å begynne tidlig med disse hjemme lagd pynt.



 




 

Fokusen på meg..

Nå ligger Aisha fint og sover godt ved siden av meg. Det krever litt å legge henne, særlig nå som hun har begynt med trassingen sin. Det er nå kanskje noe jeg må bare venne meg til tenker jeg. Anyways jeg har vært enormt lite synlig her i det siste. Jeg har vært egentlig enormt lite synlig noen plass, regardless platform, plass eller noen annen form. Jeg er full klar over en ting som jeg nevte ganske tidlig er at dette er mitt år. Det er noe jeg står for ennå. Dette er mitt år. Hva som skjer videre, eller hva som ikke skjer videre er faktisk ikke opp til meg, det ligger på så mange andre personer at jeg signe ut nå. Jeg har prøvd å spille etter andre sine regler eller råd og det har faktisk hjulpet i den form at jeg finner mer og mer om meg selv. Der jeg vil eller der det trenges har ikke, men alt med go tid, slik de sier.

Anyways, jeg skal ikke klage over hva som skjer eller ikke skjer. Jeg tror jeg skal rett og slett bare forsette med det jeg har prøvd i det siste dagene og det er meg. Jeg kan gjøre bare meg, jeg kan bare fokusere på treningen min, jeg kan bare fokusere på forsette meg formålet mitt med bloggen, jeg kan bare fokusere på hva jeg kan og vil. Resten for vi se hva tiden bringer.



 

Love is....











 

Jeg tar en pause...

Nå føler jeg har holdt på med treningen min siden jeg har kommet hjem fra England i januar. Jeg har jo bare tross alt følgt treningsplanen min. Selve planen så står det at det er en 60 dagers program (derimot den tar ikke med i betratning den ene uken mellom første og andre måned). Jeg har vært en flink jente og vært enormt forpasselig på hva jeg spiser og ikke spiser, når jeg spiser og ikke spiser. Jeg kan jo ikke klage i og med at jeg har tross alt klart å kvitte meg en del kilo, jeg kommer oppi enkelte klærene jeg brukte før jeg ble gravid.

 

Jeg har godt i seng med gangsper og våknet med gangsper. Idelt sett så ville jeg ha godt til treningsenter, i og med det ikke er aktuelt akkurat nå og med svigermoren min rett rundt gjørne så velger jeg å vente med å signere noe etter hun har reist. Jeg må jo huske at mellom alt dette så er det jo ramadan og. Da for jeg ikke trent noe særlig kan jeg tenke meg. Jeg har så mye som skal sjer fram over at det er rett og slett ikke lurt å signere noe før svigermoren min har reist.

Anyways, back on the topic, så i og med jeg bare har en uke igjen av selve treningsplanen min, og to uker til svigermoren min er her så tar jeg i dag og imorgen pause fra treningen min. Jeg har en del jeg må få ordnet opp her hjemme og jeg tror jeg kommer til å slappe av mye mer hvis jeg kan krysse av tingene på listen min og heller bruke den siste halv delen av uken og hele neste uke på trening og kostholdet mitt. Nå er det slik at jeg har ingen planer om å dritte i korstholdet mitt, for trener jeg ikke så er kostholdet mitt mye viktigere. Jeg tror en liten pause vil gjør godt for kroppen og.

Så nå er middag sortert og lagd ferdig, frokost shaken er drukken, da er det bare til å brette opp armene og begynne dagen. Jeg har en del ting til bursdagen til Aisha som jeg vil gjerne klikke meg hjem i løpet av dagen.



 

Aisha oppdager sklie

Herligheten det har vært fint vær i det siste. Med den utgangspunktet så har jeg utnyttet det til maksimale. Jeg har tilbringet så mye tid ute i det siste, for det er bare kjedelig å sitte inne når det frister å være ute. Aisha fikk for første gang prøvd sklien som er ute i hagen. Jeg var ute med henne både i går og idag. Hun har blitt så trygg på seg selv med klatring og balenseringen hennes at hun prøver alt hun kan. Hun var så trygg på seg selv at hun klatert opp på sklien selv. Jeg stod jo bak bare i tillfelle hun kommer til å miste balansen sin, men hun overasket meg med å klatre opp selv og det og uten hjelp.

Hun tror jeg har funnet sansen for sklie etter MegaFun. Jeg tok henne med på en av de store skliene hos dem og hun gliste fra øre til øre når vi kom ned. Etter det har jeg sett henne på skilen både i barnehagen og her hjemme. Idag fikk jeg hentet henne i barnehagen og hun satt der på toppen av sklien klar for å renne ned. Det var nå det første hun gjor i dag når hun kom hjem. Hun gikk ut av bilen og gikk rett rundt svingen og var allrede på toppen av sklien da jeg hadde klart å nå henne. Hun der må jeg passe på, herligheten for et energi hun har. Jeg kunne ønsket jeg kunne fått litt av henne, nei da hun må nok bare få lekt i fra seg.





 


 

Art on the wall...

Den herlige lille jenta mi har funnet sin kunsteristisk side. Jeg satt henne på bordet til å tegne på arket i selve stolen hennes. Tenkte det ville holde henne opptatt mens jeg fikk ordenet fram det siste resten av middagen som må gjøres. Jeg fulgte med på henne inni mellom og da satt hun fint i selve stolen sin og tegnet på et ark med blyant.

Jeg hang meg oppi middagen i en liten stund og så snur jeg meg. Jeg fant ikke henne i stolen sin. Hun hadde reist seg opp i stolen sin, klatret på stolen sin, oppå bordet ned på vanlig spisebord stol, og ned på gulvet fra der. Jeg ser etter henne og finner ut at hun har gått bort til krokren og tegnet på veggen. Jeg går bort til henne for å ta blyanten vekk fra henne. Bare for hun til å ta pennen fra meg og springe å tegne på veggen til kjøleskapet. Heldigvis så er det ikke et permaent pen, hun har tegnet med, den er bare til å viske vekk.





 

DIY: Kommode

Hvis det er noe jeg ikke liker i det hele tatt så må det være den furu fargen. Misforstå meg rett, det er mangen andre fine farger men akkurat furu fargen det er den værste fargen jeg vet. Jeg sysnt den fargen er så trist, at jeg gjør mer eller mindre alt for å unngå den. Jeg har tenkt ganske mye på hva jeg vil gjør med de to kommodene mine. For de er praktiske til stuen ikke for små og ikke for stor. Akkurat passe.

Jeg har irritert meg hver gang jeg har gått forbi de kommodene, irritert meg blå på fargen. Så i dag bestemte jeg meg for å gjør noe med de. Jeg valgte å blande ut maling med vann, tenkt ejeg skulle prøve å bruke den samme teknikken som jeg brukte på speilet mitt. Dette ble nå resultatet, hva sysnt dere?

















 

Sushi in the making..

Idag har dagen start litt anderledes enn det jeg så for meg. For det første så holdt jeg på å glemme at det var planleggings dag på barnehagen til Aisha. Det passet jo ganske greit i og med hun hadde litt feber i natt. Jeg hadde aldri sendt Aisha syk til barnehagen, hun var heldigvis bedre i formen i dag morgen og klarte seg relativ ganske greit. Hun var like energetiske seg selv.

Jeg valgte å ta henne ut idag ettersom vi skulle bare kjøre i bilen og vær inni en senter. Det virket som hun hadde det fint der, vi var der med både mormor, tantene og onkelen til Aisha. Når hun er sammen med de så er mamma glemt. Hun vil verken ha mat av, hun ville ikke holde hånden min, hun ville absolout ikke noe med meg. Anyways hun fikk nå sprunget i fra seg og sovnet når vi kom inn dørene. Det gikk veldig fint å få henne i seng for å si det sånn.

Vi stakk innom mormoren til Aisha og fikk lagt noe shushi før vi valgte å stikke hjem. Ikke at jeg er noe glad i det, det er faktisk pappaen min som er enormt glad i det.







 

Plans cancelled..

Dette ble en sen update fra meg, men dagen idag har vært alt annet enn planlagt. Plannen idag var at jeg skulle få tatt noen bilder sammen med søsteren min, men det virket som pappaen min hadde andre planer. Jeg valgte å gjør ferdig husarbeidet ganske tidlig i dag og hadde tatt ut av frysen noe til middag. Da jeg satt meg ned til å oppdatere bloggen kom pappa på besøk. Det er nå koslig i seg selv det, men det var under andre omstendigheter i dag. Jeg hadde tatt opp PCen, funnet fram noe å drikke, og fikk faktisk begynt på første setningen, da det ringte på. Da ble det slik at bildene må bare vente en dag til. Jeg vil så gjerne ha disse bildene tatt før jeg har noe annet som tar opp all oppmerksomheten min. Jeg er full klar over at det er ikke mye som trenges å endre før dagene kan bli fullbokket med noe annet.

Anyways nå som Umair og Aisha leker ute tenke jeg skulle bare stikke innom å oppdatere. Jeg hører de ute leker og styrer der ute. Er det en ting som for denne mamma hjerte å smelte så er det å se den gleden Aisha har av Umair. De to der kan virkelig leke sammen. Det er som de to virkelig for den samme glede av hverandre at det er bare herlig å se på.



 

 

 

Update

Jeg viste ikke det var mulig å ha så mye tanker på en gang. Jeg føler virkelig dette året til nå har flydd vekk uten at jeg har så mye å vise for det. Selv trodde jeg dette året er der jeg får kontroll på livet mitt igjen. Det er visst vanskeligere enn det visser seg, når du ikke vet hvilken retning livet ditt går. Jeg tror en kan planlegge og planlegge så vil det virkelige ikke skje slik en forestiller seg. But I guess thats life.

I dag valgte jeg å stikke innom Strømmen senter for å se hva de har av bursdag ting til Aisha. Familien min skal kanskje bort til England en liten tur, dermed tenkte jeg det var smartest å bare kikke litt i butikkene her av hva som finnes her og hva jeg kan bestille meg fra England. Nå viser det seg at jeg er ganske så glad i bursdags tema og jeg liker å kjøre på med full gass på når det gjelder pynting decorasjoner og helt ned til engangs tallerkner. Det virker som jeg må sende en bestillings liste til mormor og morfaren til Aisha. For det er nok bare de som skal reise.

Mens jeg var på Strømmen så fikk jeg kjøpt noe sminke til svigersøsterne mine, for plutselig så slå det meg at jeg må nok sende noe tilbake med svigermoren min. Jeg mener at det er altid bedre å være forbredt enn spinge rundt i siste liten. Jeg har nå god tid på meg. Anyways dagen min har gått litt at og fram i dag, jeg har fått ordnet litt på Aisha sitt rom, Jeg føler hennes rom er et evig projekt som aldri tar slutt. Særlig når jeg kommer konstant på nye prosjekter, hehe. Nei en dag vil jeg nok bli ferdig, Jeg bare håper det skjer før bursdagen til Aisha.



 

 

5 problemer med hijab

Jeg har ofte hørt fra folk at jeg er heldig med at jeg ikke har ``bad hair day´´ ettersom jeg bruker hijab. Det er faktisk tvert imot det finnes noe som heter ``bad hijab day´´ hehe. De av dere som som faktisk bruker eller kjenner noen som bruker vet hva jeg mener. Samma hva du prøver den lille stoff vil ikke sitte slik du vil den skal. Det ligger faktisk mer jobb bak en perfekt hijab enn det de fleste er klar over. Jeg tenkte jeg skulle fortelle om de klassiske 5 feil.


 

  • Du bruker ikke en undersjerf: Ikke bare med at undersjerfen hjelper på å holde hijab på plass, slik den ikke sklir av, særlig hvis du har veldig silkete hår. Den undersjerfen hjelper til å forme fjeset ditt slik du vil ha den.
  • Du valger tynne og små sjerf: Hvis du skal fikse hijaben din etter en hvis stil så må du ha nok stoff å jobbe med. Det vil du ikke oppnå med en liten eller tynn sjerf. Det er altid bedre å ha mer stoff å jobbe med og en som ligger fint.

  • Du stryker ikke hijabene dine: det at du velger å ikke stryke sjalene dine gjør at stoffet er ikke så lett å jobbe med. Velger du å stryke sjalene dine vil du automatisk ha mer stoff å jobbe med, det blir lettere å style hijaben din.
  • Du velger å ha for mye volum: enkelte legger på flere lag med ekstra dult rundt hår sitt. Det gjør at du får en hump på hodet, å finne den fine mellomlinjen er mange som sliter med.
  • Du bruker mer en sjal: okay her kommer det veldig på hvilken type stil og stoff du jobber med, men generell regel er det enkelteste er ofte det mest finest. Særlig nå som sommer er rundt gjørne så vil det være varmt å bruke mer en sjal.

 


Har du oppleved noen andre problmer med å bruke et sjal?

 

Min største motivasjon

Jeg kan trygt si at hadde det ikke vært for Aisha sså hadde jeg gidd opp for lenge siden. Jeg tror det er veldig lett å bare se ting fra en perspektiv og holde den perspektiven. Jeg tror og det er enormt vanskelig å kunne sette seg selv i andre sine fotspor og prøve å forstå dem. Det er der jeg tror de fleste bommer. Nå mener jeg ikke bare et spesifikk forhold, det er snakk om en hver forhold. Det kan vær et mor og datter forhold, far og sønn, venner, søsken. Det å kunne forstå hvor den andre personen kommer i fra er mye vanskeligere enn det de fleste vil tro. Samtidig så tror jeg at er motivasjonen der for å redde, bygge eller forsterke et forhold så er en hver villige til i det minste å prøve. I denne tilfellen så er nok Aisha min største motivasjon. Jeg er villige til å gå så langt å si at jeg hadde ikke valgt å være i denne situasjonen hadde det ikke vært for Aisha.











 

Jeg sliter med å finne veien videre..

Jeg sliter enormt disse dagene. Jeg har egentlig så mye jeg må gjør, så mye jeg må forbrede meg på, jeg har så mye jeg egentlig må gå over i den mentale sjekk listen. Listen over gjøremål er så lang at det går ikke. Alt jeg klarer å gjøre i løpet av dagen er det jeg for gjort fram til Aisha kommer hjem fra barnehagen. Når hun kommer hjem Så bruker jeg så mye tid med henne for å kompensere for det som foregår her hjemme at jeg legger noen av gjøremålene mine til siden.

Etter jeg har lagt henne så er det ingenting annet jeg vil gjør enn å koble hodet mitt vekk, det er ved å se på noe, koble vekk alt det som foregår rundt meg. Og når kvelden kommer så irritere jeg over meg selv på hvor valgte jeg ikke å gjøre ting ferdig. Jeg er ganske sikker på og vet at enkelte ting trenger jeg å bli ferdig med før svigermoren min kommer, som at jeg har noen innlegg på lur til å poste. Jeg håper jeg for snart den motivasjoen i meg igjen. Jeg føler i den siste uken så har jeg gjort ting men det har blitt mer half ass, og er det noe denne jenta ikke er, så er det half ass. jeg fulfører alle mine gjøremål to the letter.

Jeg tror nok jeg må bare forsette, for jeg har en annelse at hvis ikke jeg presser meg selv så vil jeg ikke finne motivasjonen. Jeg står virkelig på en edge der jeg kan enten vippe på den ene siden eller på den andre siden. Det er to sider som motsier seg selv, ene der jeg dytter meg selv ned et hull der jeg vil slite å kryppe meg ut av, den andre der jeg virkelig viser fram hvem jeg. Dette er ikke en push over jente, dette er ikke en jente som knekkes så lett sammen. I guess only time will show. Den størte motivasjoen jeg har er den lille jenta mi, som har ikke gjort noe annet enn å spre glede rundt seg. Hun for meg til å ta dag for dag, hun viser meg hver dag det er noen her du kjemper for.



 

I´ll be back



 

Mega Fun



 

I dag valgte jeg å bare gjøre noe kjekt med Aisha, onkel hennes og tantene hennes. Sammen med mormor og alle andre så valge vi å dra til MegaFun i Lørenskog. Jeg skal ærlig inrømme at jeg er en av de som elsker å leke med barn. Meg og mine søsken har alltid lekt sammen ganske mye i Stavanger, der var det ganske mye å velge mellom, kanskje på grunn av vi visste hvor alt var henne. Er det noe jeg har savnet med å flytte til Lillestrøm så er det dette. Jeg har savnet å dra til en plass hvor alt du gjør er å bare leker og har det gøy.

Ingen drama. ingen negativitet, no nothing. Just bonding and having fun. Så idag etter våres klasser på moskeen så dro vi alle sammen til MegaFun.



 

Sneak Peak

Det er når du har noe du skal planlegge og du har et viss idea hvordan du vil ha det, det er da moroen begynner. Nå er det slik at jeg kjenner til meg og jeg kjenner til hverdagen hvor og det vil da si at jeg må begynne allrede å planlegge og gjor en del av forarbeidet en del månder før. Jeg er en som forventer mye av seg selv. Jeg er nå min største kritkk, det er nå sikker og sant. Av og til så forventer jeg så mye av meg selv at jeg ikke klarer å holde i mål. Men men det er som de sier go big or go home.

Jeg har ikke kommet så langt til å bestemme meg hvilken av dekorasjonene jeg vil bestille og hvilken jeg vil lage. For midt oppi alt annet så er det noe i seg selv å vite at dette har jeg klart å lagt selv. Nå må jeg ikke gå for langt fram heller da, Det er ikke så lenge siden jeg klarte endelig å velge en tema til bursdagen til AIsha.

Jeg tenkte jeg skulle vise fram insirasjons fargene og noe av det jeg kommer til å bruke igjen av første bursdagen hennes.









 

Hårfarge

Nå er det så mye negativt som foregår rundt meg at jeg trekker meg rett og slett vekk. I´m running away. Nei da, jeg skal farge rett og slett bare farge håret mitt. Nå har jeg vært i så mange butikker, i flere senter og flere nettsider. Jeg har irritert flere personer, og spurt flere personer om hvilken farge de mente jeg burde farge håret mitt eller ikke. Jeg har faktisk bestemt meg at jeg ikke vil farge håret mitt permanent farge enda. Jeg har lyst til å kunne farge håret mitt i ulike farger, mix it up litt.

Jeg har bestemt meg to farger nå, så imorgen når Jeg går ut så går jeg å kjøper en av de farger det imorgen. Når selve fargen er fargen er blasset ut så velger jeg rett og slett en annen. Jeg tenker det er den beste måten å kunne styre forandringen jeg vil selv. For til syven og sist så er det nok det jeg kan gjør og det er styre min egen forandring.

Jeg har nesten svart hår så hvis dere har noen forslag for hvilken hårfarge jeg skal velge så er det bare til å komme med forslag. Men er er de to jeg står mellom nå.




 

DIY: Rommet til Aisha

Jeg tenkte jeg skulle hvis litt av roomet til Aisha. Det er ennå noe små prosjekter som trenges å gjøre her og der. Jeg er enormt flink til å begynne på mine prosjekter men aldri flink til å avslutte de. Jeg slutter liksom akkurat på 90%, hehe, jeg tenker 90% done er bedre enn de siste 10%. Jeg håper jeg kan bli ferdig før svigermoren min kommer i det minste bli fedig med enkelte ting.

Da vi flyttet inn her så var roomet til Aisha et gutterom, det var en stygg stripe med dyr som gikk fra den ene enden til roomet til den andre. Det tok enorme krefter fra meg til å skrape vekk den tappet på veggen, så høy gravid som jeg var. Heldigvis så fikk jeg gjort enormt mye av roomet hennes mens jeg var høygravid og i de første leve måndende til Aisha.

Her er det noen bilder av rommet hennes.










 

The hurt of abandonment

Jeg har alltid trodd på og tror på det til den dagen idag at alt skjer fo ren grunn. Alt har en meining, det som skjer er ment til å skje. Kanskje litt gammeldags, eller naiv måte å se på livet men det er slik jeg ser på det. Det er det mine opplevelser har lært meg. Jeg har opplevet en del ting i livet mitt. Jeg har vært gjennom så mye at det er veldig få som vet om det. Mange oppfater mitt liv som det perfekt oppveskt, den perfekte liv som alle andre snakker om. Det er jo slik det er at det skal ikke legges skittentøy ut på gaten for alle til å se.

De som kjenner meg på privaten vet at jeg har valgt å gå i fra moren min til pappaen min. De er klar over at jeg og broren min har valgt å flytte i fra vår barndomshjem i en alder på 14-15 år. Fram til da så bodde vi med moren vår. Da jeg var i ungdomskolen så valgte moren vår å finne seg en ny partner til å dele livet sitt med. Fair enough jeg kan forstå det er veldig få som vil eller ønsker å gå gjennom livet alene. Men den partner hun valgte, gjorde at vi hadde ingen annen utvei enn å flytte.


Den dag i dag så er jeg evig takknemlig for at vi flyttet. Jeg skulle ikke vært uten det. Jeg har opplevet og funnet ut så mye om meg at jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg vet hvor jeg skal stå, jeg har beine mine godt planta på baken. Jeg vil ikke gå inn i detaljene på hva som sjedde for tross alr hun har rett på sin privatliv, hun er lykkelig med sin famile og jeg ønsker henne all lykke videre, bare ikke velg å ødelegg mitt liv, og Aisha sin. Det er på tide å gi slipp på det som sjedde over 27-28 år siden.


Opplevelser er noe som bare gjør det sterke, det er noe som definere deg som et person, som viser deg hvor sterk person du egentlig er. Hvis det er noe i livet Aisha kommer til å vite er at moren hennes vil alltid sette henne først. Hvis det er noe som hun skal vite så er det at den herlige latteren hennes, den herlige måten hun kommer å klemme, den enorm gleden hun har i øynene sine er noe jeg aldri kommer til å kunne velge vekk. Det er dette som jeg kommer til å huske mest av når hun en dag blir en tenåring og sier mamma du er ikke kul lengre. Mamma du for ikke lov til å gå ut sånn. I´m fully prepared for it, jeg har selv gjort det til Amna, jeg vil tro at det er ikke lenge til Aisha sier de presis ordene til meg, haha



 

Out for Lunch

I dag har jeg vært ute med søsken barnet mitt. Hun er vel da 1 måned eldre enn meg. Vi har for ulike grunner ikke hatt den store kontakten over årene, men den døren åpna seg når jeg gifta meg. Vi traff hverandre i Pakistan og etter det begynte ballen å rulle. Jeg begynte å bli kjent med flere medlemer av vår slekt enn det jeg noen gang hadde før. Jeg er en stor beliver i det faktum at alt sjer for en grunn og til den rette tiden.

Anyways hun bor i England og er konstant på reisefot mellom Norge og England. Jeg for kanskje ikke truffet henne så ofte men jeg liker den vennskapen som begynner å bli til mellom oss. Hun kan forstå meg på en måte som ikke andre kan. Tilgjengjeld så er hun ikke treg med å punktere mine feil, eller hvor naiv jeg er. at jeg burde ikke være så snill mot alle og hver mann. At denne kulturen vil spise deg rå. Noe jeg forstår mer og mer med min private situasjon. Nå skal jeg ikke gå inn i det drama der. Men hun er den eneste jeg vil si jeg har tørt å åpne meg opp til når det gjelder enkelte ting. For det er mye jeg må forbrede meg på til svigermoren min kommer, da mener jeg mentalt.

Nei for jeg går helt av spor så kan jeg si en ting at det som er så hærligt med henne at om jeg små mobber henne så takler hun det på samme måte som jeg takler henne. Vi hadde en fin lunsj sammen idag. Jeg ble ferdig med husarbeidet mitt ganske tidlig idag og dermed valgte jeg å gå ut en tur i Lillestrømm med henne.

Det ble noen greie timer før jeg gikk sammen med mannen min og henta Aisha som absolutt ikke ville hjem med meg idag. Hun hadde det for gøy i Barnehagen sin. Jeg har sterkt tro på ettersom hun blir eldre vil hun vær i Barnehagen lengre. Hun er veldig sosial av seg selv og tives best med å sprungt ifra seg energien sin. For hvor hun for sin energi i fra vet ikke jeg, kunne tenkt meg å stjelt litt av henne jeg, haha.



 

Nei nå Aisha ligger fint ved siden av meg og sover, så tenker jeg meg at jeg for bruke noen timer på å koble litt av før jeg tar kvelden jeg og.

Hijab



Jeg vet ikke om alle er klar over det eller ikke men jeg er født og oppvoskt i Stavanger, Norge. Dermed hijab var ikke noe jeg begynte å bruke fra en ung alder. Jeg var ganske bestemt over en ting og det var, den dagen jeg velger å ta i bruk hijab, fra den dagen går den ikke av. Jeg ville ikke begynne å bruke det bare på grunn av folk rundt meg sa det, jeg ville ta et bestemt valg selv, jeg ville vite hva jeg sa ja til. Moren min har alltid brukt hijab så vidt jeg kan huske men hun var av den generasjon der hun brukte den klassiske svart eller hvit hijab. Det var ikke noe jeg ville, jeg er generelt ikke så glad i den svarte hijaben.


Anyways tid gikk og på grunn av ulike grunner så flyttet jeg inn til pappa og stemoren min. I den tiden så utforsket stemoren min enda Islam. Jeg derimot var ikke så inn i Islam, jeg viste bare jeg var muslim, muslimer ber 5 ganger til dagen og at i Ramadan så faster du. Jeg var ikke så dypt inni Islam. Sammen med stemoren min og pappaen min så begynte jeg å studere mer og mer om Islam. Vi alle gikk dypere inn i det. Det nytter jo ikke å gi deg selv en label og ikke vite hva den labelen betyr.

Dermed når jeg var 17 år, og hadde nettop byttet vidergående skole valge jeg å begynne å bruke hijab. Siden den dagen så har hijab alltid vært en del av. Den satt kanskje ikke så fint på hodet mitt i begynnelsen men den satt. Fra den dagen så har jeg eksperimentet med farger, stoffer og stil, noe jeg gjør til den dagen idag.



 

Idag var dagen.

Det viser seg at 1 måned er en tommel regel. For jeg var fortalt at søknaden om visum til svigermoren min vil ta 1 måned før vi for noen svar. Med den tanken regnet jeg med at vi for ikke vite noe før den 20 Mars. Men idag sjedde det, idag fant vi ut at visum til svigermoren min har blitt godkjent. Hun har fått lov til å komme til Norge. Så idag har mannen min sittet på pc sin og prøvd å finne billet til moren sin. Det blir nok dyrt siden det er så nærme April men men sånn er det av og til. Det er ikke hverdag hun for lov til å besøke Norge. Det var jo dagens gladnyhet, tenkte jeg skulle vise svigermoren min til dere.

Det er virkelig ikke lenge til hun kommer nå da. Så jeg for bare komme i gang med plannleggingen min jeg. Jeg skal gjør mitt beste til å ha en del innlegg på lur føe hun kommer for jeg kan si en ting det vil bli travelt når hun kommer. Jeg kommer til å besøk til alle dagens tider og med Ramadan rett rundt gjørne. Who knows it might be a blessing in disguise, jeg kan jo ta av en del når jeg kommer til å springe rundt, haha nei da me for nok se. Jeg må nok bare ta det som det kommer rett og slett.

Jeg tror jeg har endelig klart å bestemme meg hva jeg skal plannlegge til bursdagen til Aisha, Jeg har faktisk funnet fram bursdagsboksen hennes for jeg må nok se gjennom om jeg skal bruke det igjen eller om jeg må finne på noe nytt.

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
hits